FAQs

I en tariffbedrift velges det representanter/talspersoner blant de organiserte arbeidstakerne. Disse kalles tillitsvalgte.

De tillitsvalgte er ansattes talsperson, og har blant annet forhandlings- og medbestemmelsesrett på vegne av alle de organiserte arbeidstakerne. De tillitsvalgte har rettigheter og plikter gjennom tariffavtalens bestemmelser og kan forplikte hele arbeidsstokken i saker om lønns- og arbeidsvilkår (for ytterligere informasjon om de tillitsvalgtes rettigheter og plikter se hovedavtalen).

Ansiennitetsprinsippet står i tariffavtalen og ikke i loven, så dette er kun i utgangspunktet gjeldende for tariffbedrifter.

Ansiennitet er et såkalt ulovfestet prinsipp som er etablert i tariffavtalene våre. Etter vårt syn er det forbeholdt organiserte arbeidstakere som er part i en tariffavtale. For å sikre en rettferdig behandling av organiserte arbeidstakere i Norge, er håndhevingen av ansiennitetsprinsippet etter tariffavtalen en av fagbevegelsens hovedoppgaver i arbeidslivet.

Ansiennitet er et avregningssystem som teller personlig opptjeningstid fra en arbeidstaker begynte i arbeid i en bedrift/bransje. Det kan ha stor betydning for hvem som beholder jobben ved nedbemanning.

Ansiennitetsprinsippet skal fungere som et system for opptjeningstid som ansatt i en bedrift eller i en bransje. Ansiennitetsprinsippet skal beskytte den enkelte ansatte i forskjellige livsfaser, gjennom et helt arbeidsliv og i noen tilfeller premiere erfaring og lojalitet i den enkelte bedrift eller bransje (avhengig av tariffavtalens eventuelle tillegsspesifikasjoner rundt ansiennitet). Ansiennitetsprinsippet er nedtegnet flere steder i hovedavtalen (hovedavtalen er første del av alle tariffavtaler i Norge)

Innenfor vårt forbunds område er det Overenskomst for renholdsbedrifter (NAF/NHO – service) og Fellesoverenskomsten for byggfag (Fellesforbundet/BNL) som er allmenngjort.

Det arbeides kontinuerlig innenfor fagbevegelsen med allmenngjøring av tariffavtaler for utsatte bransjer. Pr. i dag er det tariffavtalene for ansatte renholdere innen renholdsbedrifter og arbeidstakere innen byggfag som har blitt omfattet av allmenngjøring innen vårt forbunds område. Primært gjelder dette lønnssatsene i tariffavtalene og ikke de avtalefestede ekstragodene som pensjon, tariff- festet ferie, godtgjørelse for bevegelige helligdager og så videre.

Arbeidstilsynet holder oversikten over allmenngjorte tariffavtaler i alle områder, se her.

Allmenngjøring er når innholdet i en tariffavtale eller deler av den gjøres om til norsk lov.

Alle bestemmelser i en tariffavtale gjelder vanligvis bare for de som er omfattet av avtalen. Hvis en tariffavtale blir allmenngjort gjelder den for alle arbeidstakere som jobber innenfor de gjeldende bransjene, uavhengig av om det er opprettet tariffavtale på bedriften eller ikke. Tariffavtalen har ved allmenngjøring blitt likestilt med norsk lovgivning. Dette er ment å motvirke uanstendige arbeidsforhold i bransjer som er belastet med slike forhold.

Svaret her er enstemmig, JA!

Annethvert år så skal alle tariffavtaler reforhandles og da er det viktig at medlemmene våre sender inn sine forslag til endringer i tariffavtalene. Ta kontakt med de tillitsvalgte på din arbeidsplass eller Norsk Arbeidsmandsforbund sin lokalavdeling der du bor. (En oversikt over NAFs avdelinger finner du her).

Tariffavtalene forhandles fram mellom arbeidsgiverorganisasjon og forbundet. Medlemmene har avgjørende innflytelse på innholdet.

Dette fungerer slik:

Medlemmene sender inn forslag til tariffavtalene under revisjonsperioden → Disse forslagene behandles av de tillitsvalgte innenfor de aktuelle tariffområdene under en tariffkonferanse som blir arrangert av NAF lokalt → Forslagene sorteres og behandles av et medlemsvalgt tariffråd bestående av tillitsvalgte sentralt og lokalt → Forslagene tas inn i tariff – forhandlingene som foregår sentralt mellom partene (Arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene, der tillitsvalgte er representert i organisasjonens forhandlingsdelegasjon. For eksempel NAF og NHO)

En tariffavtale gjelder for to år av gangen.

Annethvert år sies alle tariffavtaler opp og reforhandles/revideres. Dette kalles hovedtariffoppgjør. I året mellom to hovedtariffoppgjør forhandles kun lønnssatsene i tariffavtalene og dette kalles mellomoppgjør.