Regjeringsskifte og tillitsreform gjør at hovedavtaleforhandlinger utsettes til utgangen av 2022. Dagens hovedavtale videreføres derfor.

Hovedavtalen er kalt arbeidslivets grunnlov og inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Hovedformålet med avtalen er å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer.

I staten utløp dagens avtale egentlig ved nyttår 2020-2021. Pandemien førte til at det var umulig å gå inn i nye forhandlinger. Derfor ble avtalen først forlenget til utgangen av mars, og ble så ytterlig forlenget to ganger, sist til utgangen av september.

Nå har partene i staten blitt enige om å videreføre dagens avtale til utgangen av 2022, med oppstart av forhandlinger i desember 2022. Det er enighet om at partene frem til utløpet av avtalen skal ha en prosess som forbereder gode forhandlinger.

Det er skifte av regjering og planer om en tillitsreform i offentlig sektor som er hovedårsaken til

LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad blir intervjuet av pressen etter presentasjonen. Foto: Trond Gram

Torsdag 30. september inviterte LO til presseseminar foran statsbudsjettet 2021. LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad la frem konjunkturutsiktene og situasjonen på arbeidsmarkedet. 

Sysselsettingen går opp og arbeidsløsheten faller

Det er nå sterk vekst i norsk økonomi, og vi har klart oss godt gjennom koronakrisen. Opphentingen på arbeidsmarkedet er i gang, men arbeidsløsheten er fortsatt høy. Krisen har illustrert at finanspolitikk virker effektivt i nedgangstider. Mens privat konsum dro ned økonomien, har offentlig sektor fungert som en motor for økonomien. Samtidig har vi brukt oljepenger for å sikre inntekten til de ansatte og unngå konkurser i privat sektor. 

Den norske modellen har reddet oss gjennom pandemien 

Bjørnstad la vekt på trepartssamarbeidet som har sikret at vi har gjennomført

Landsorganisasjonen i Norge (LO) og AOF Norge inviterer til gratis månedlige
arbeidsmiljø-og HMS- relaterte webinar. Webinarene er åpne for alle, men er særlig interessante for tillitsvalgte, verneombud og leder. Ved å melde deg på får du tilgang til webinarene også i ettertid.

Tema for høstens webinarer er: 

HMS-webinar 6.oktober kl.1130-1200
Arbeidsmiljøportalen
– presentasjon v/Arbeidstilsynet
Les mer her – påmelding 

HMS-webinar 3.november kl.1130-1200
Faktaundersøkelse – ”et hybrid konfliktvåpen”
på norske arbeidsplasser. v/ AFI/Oslo Met
Les mer her – påmelding

HMS-webinar 1.desember kl.1130-1200
Arbeidsmiljøet i krisetid – har koronatiden
hatt innvirkning på arbeidsmiljøet? v/ HMS
Norge/AOF Norge
Les mer her – påmelding

 FOTO: WERNER JUVIK

Alle skal være trygge på jobb, men altfor ofte har en familie fått vente forgjeves på at veiarbeideren skal komme hjem.

Den 20. september kom meldingen at en trafikkdirigent omkom etter en ulykke i Ål. Påkjørselen har skjedd i forbindelse med veiarbeid der det har vært manuell dirigering.

Til tross for at veiene i Norge skriker etter vedlikehold, er det lite respekt å finne for de som utfører jobben. Våre medlemmer innen vei- og asfaltarbeid forteller om en arbeidshverdag med stygg kjøring og truende sjåfører. De blir kjeftet på og vist fingeren til. Store skilt om nedsatt fartsgrense hindrer ikke sjåfører å opprettholde farten. Våre medlemmers vitnemål støttes av utrykningspolitiet og Trafikksikkerhetsforeningen, som er bekymret for at folk ikke respekterer nedsatte fartsgrenser på strekninger med veiarbeid.

Ifølge tall fra Statens vegvesen er det registrert omtrent 300 uønskede hendelser for trafikkdirigering og

– Dette er både viktig og nyskapende, sier Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør for FriFagbevegelse.

Nå kan utenlandske arbeidere lese artikler på polsk, litauisk og engelsk på FriFagbevegelse.no. I nettavisas nye satsing «FriFagbevegelse for foreign workers» oversettes nyhetsartikler og reportasjer om norsk arbeidsliv, så journalistikken blir tilgjengelig for arbeidsfolk som ikke leser norsk.

Polakker og litauere er de klart største gruppene av innvandrere i Norge. Av 800.000 innvandrere bosatt i Norge, er om lag 100.000 polske og 48.000 litauiske. I tillegg er det vanligvis 50.000-60.000 pendlere fra Øst-Europa på jobb i Norge. Likevel finnes det lite informasjon om norsk arbeidsliv tilgjengelig på disse språkene.

– Arbeidsinnvandrere er en veldig stor gruppe i norsk arbeidsliv som ingen egentlig kommuniserer med. Noen av dem blir utnytta, noen blir underbetalt og noen får det de har krav på. Felles er at de har et stort informasjonsbehov. Vi

Arbeidstilsynet inviterer til webinar 4. oktober kl. 10, hvor vi skal dele kunnskap om faktorene som kan være årsak til muskel- og skjelettplager i bransjen, hvordan og hvilke tiltak som kan iverksettes for å fremme muskel og skjeletthelse, og hvorfor det bør gjøres. 

Sykefraværsstatistikken viser at bygg- og anleggsnæringen har mer langtidssykefravær enn gjennomsnittet grunnet muskel- og skjelettdiagnoser. Konsekvensene av fraværet er store både for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet. Hva kan vi gjøre for å forebygge slike plager? 

Vi skal blant annet gå igjennom:  

·        Fakta om bransjen – hva bør dere være spesielt oppmerksomme på  

·        Arbeidstilsynets erfaringer og forventinger  

·        Krav til kartlegging og risikovurdering 

·        Vibrasjon – arbeidsgivers ansvar 

·        Hva kan dere gjøre selv, hva bør dere få hjelp til og hvem kan hjelpe dere  

·        Partssamarbeid og involvering av verneombudet i forebyggende arbeidsmiljøarbeid   

·        Nyttige verktøy i forebyggende arbeidsmiljøarbeid 

Les mer og meld deg på her.

From 1 July 2021, everyone working within these industries has new statutory pay and working conditions.

Norsk Arbeidsmandsforbund har som tradisjon å gi et kronebeløp per aktivt medlem til TV-aksjonen.

Norsk Arbeidmandsforbund støtter TV-aksjonen 2021 med 1. kr per medlem. Årets TV-aksjon går til Plans arbeid for å bekjempe barneekteskap. I år går TV-aksjonen av stabelen søndag 24. oktober.

Hvert tredje sekund blir en jente giftet bort et sted i verden. Gjennom årets TV-aksjon skal vi sammen gi jenter muligheten til å velge sin egen framtid, og vie seg til livet.

Konsekvensene av barneekteskap er store – ikke bare for jentene som giftes bort, men for barna deres og samfunnet de lever i. Jentene hindres i å nå sine drømmer og mål, og frarøves muligheten til å skape en god framtid.  

Med årets TV-aksjon skal vi jobbe for å få slutt på barneekteskap i de landene der problemet er størst: Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger.  

Vi skal