FAQ

Du kan få permisjon i inntil 2 dager hvert år for feiring av Id eller andre religiøse høytider. Dette gjelder for ansatte som står utenfor Den norske kirke. Arbeidsgiver kan kreve at de to fridagene arbeides inn igjen. Ansatte som ønsker å ta ut denne permisjonen må varsle arbeidsgiver senest 14 dager i forveien.

Les nærmere om dette i «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» § 27a.

AFP er AvtaleFestet Pensjon. Navnet forteller at det det bare er ansatte som er omfattet av en tariffavtale som kan få AFP.

AFP er enkelt sagt arbeidslivets pensjonsordning for de som står i arbeid til de har fylt 62 år eller lenger. Arbeidstakere som slutte å jobbe før fylte 62 år, vil ikke kunne få AFP.

Du må oppfylle alle gjeldende vilkår for å få rett til AFP. Blant annet må du være ansatt og arbeide i en bedrift som har en tariffavtale der AFP inngår. Legg merke til at vilkårene i hovedsak knytter seg til din 62-årsdag, og til de siste tre årene før uttaksdato. Du kan lese om vilkårene for privat sektor her. Det finnes egne ordninger for statlige og kommunale områder.

Med i pensjonistkontingenten følger kollektiv hjemforsikring, grunnforsikring og fritid ulykkesforsikring. I tillegg følger obligatorisk Help advokatforsikring – som også pensjonister må betale med kr. 62,- pr. måned.

Hvis du skal regnes som pensjonist kan du ikke være i arbeid og motta lønn.

Pensjonist er du først når du ikke arbeider i det hele tatt, det vil si ikke mottar lønn. Hvis du tar ut AFP, men fortsetter å jobbe, er du ikke pensjonist. Medlemskap i forbundet koster 1,6 % av din brutto lønn.

Kontingenten for pensjonister er kr. 135,- pr. måned. I tillegg følger kr. 62,- pr. måned for Help advokatforsikring. Med i kontingenten følger kollektiv hjemforsikring, grunnforsikring og fritid ulykkesforsikring.

Som student kan du benytte deg av faglig bistand fra Arbeidsmandsforbundet og kan søke om å få delta på våre kurs.

Nei, du må ikke betale tilbake noe hvis du melder deg ut.

Kollektiv hjemforsikring følger gratis med i studentmedlemsskapet. I tillegg må studentmedlemmer tegne Help advokatforsikring som koster kr. 10 pr. mnd.

Studentmedlemskap koster 500 kroner pr. år. I tillegg må studentmedlemmer tegne Help advokatforsikring som korter kr. 10 pr. mnd. Kollektiv hjemforsikring følger gratis med i student- medlemsskapet. Studentmedlemsskap faktureres forskuddsvis for et halvt år om gangen.

Elevmedlemskap er gratis, men her følger det verken med kollektiv hjem eller Help advokatforsikring.

Hvis du må jobbe på 1. mai eller 17. mai har du krav på helligdagstillegg etter tariffavtalen du er omfattet av. Dette er vanligvis 100 %, men sjekk avtalen eller spør tillitsvalgte. Hvis du ikke har tariffavtale gir loven om 1. og 17. mai deg rett på minst 50 % tillegg til vanlig lønn.

  1. mai er fridag. Hvis 17. mai ikke faller på en søndag eller annen helligdag, skal det betales full lønn for denne dagen (du må ha vært ansatt i tretti dager eller mer).

  1. mai er fridag. Hvis 1. mai ikke faller på en søndag eller annen helligdag, skal det betales full lønn for denne dagen (du må ha vært ansatt i tretti dager eller mer).

Arbeidsmiljøloven gir ikke grunnlag for noe tillegg dersom du jobber på helligdagene i påsken. Men tariffavtalene gir grunnlag for ulike former for tillegg. Det er som kjent mange ulike tariffavtaler og vi kan ikke gå inn på hver enkelt her, men det er utbredt med 100% tillegg for arbeid på helligdag. Sjekk hva som står i din tariffavtale eller spør din tillitsvalgte.

Arbeidstiden i påskeuka begrenses av reglene i arbeidsmiljøloven § 10.10 om søndagsarbeid. Hvis ikke det er inngått avtale (vanligvis tariffavtale) om noe annet, gjelder følgende: Det er vanlig arbeidstid på mandag og tirsdag. Onsdag før skjærtorsdag må arbeidet være avsluttet kl. 18.00 og kan ikke starte igjen før 22.00 langfredag. Påskeaften må arbeidet være avsluttet 15.00 og kan ikke begynne igjen før 22.00 på 2. påskedag. Dette gjelder ikke i de tilfellene det er tillatt med søndagsarbeid etter arbeidsmiljøloven § 10.10.

Helligdagene i påsken er skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag og 2. påskedag. I tillegg sier arbeidsmiljøloven § 10.10 at arbeidet skal avsluttes innen kl. 15.00 på påskeaften. Videre gjelder den generelle regelen at det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dag før helligdag, noe som gjør at arbeidet må være avsluttet senest klokka 18 onsdag før skjærtorsdag.

Arbeidsmiljøloven gir ikke grunnlag for noe tillegg dersom du jobber på helligdagene i jula. Men tariffavtalene gir grunnlag for ulike former for tillegg. Det er som kjent mange ulike tariffavtaler og vi kan ikke gå inn på hver enkelt her, men det er utbredt med 100% tillegg for arbeid på helligdag. Sjekk hva som står i din tariffavtale eller spør din tillitsvalgte.

Arbeidstiden i jule- og nyttårshelgen følger dels av arbeidsmiljøloven og tariffavtale. Utgangspunktet her er at det ikke skal arbeides fra 15.00 julaften til 22.00 på 2. juledag, og fra 18.00 nyttårsaften til 22.00 første nyttårsdag. Utenom denne begrensningen gjelder vanlig arbeidstid eller det som er avtalt om kortere arbeidstid i tariffavtale. Merk også at det kan være inngått avtale om arbeid på helligdagene «når arbeidets art gjør det nødvendig.»

  1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag er helligdager i jule- og nyttårshelgen. Men her følger et viktig tillegg:

    Verken julaften eller nyttårsaften er helligdager. Men for julaften gjelder likevel spesielle regler. Etter arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri på julaften fra 15.00 til 22.00 dagen før neste virkedag. I tillegg gjelder også den vanlige regelen om at skal det være arbeidsfri fra 18.00 dag før helligdag. Dette innebærer at arbeid i julehelgen mellom 15.00 på julaften og 22.00 på 2. juledag og arbeid fra 18.00 nyttårsaften til 22.00 første nyttårsdag skal regnes som søndags- eller helgedagsarbeid. Husk for øvrig at det i utgangspunktet ikke er tillatt med arbeid på søn- og helligdag. For at det skal være lovlig må «arbeidets art gjøre det nødvendig» og det må inngås avtale med tillitsvalgte om dette.

    (Arbeidsmiljølovens § 10.10 om søndagsarbeid har tilsvarende betydning for påskeaften og pinseaften.)

Du kan kreve at feriepengene utbetales siste lønningsdag før ferien starter, men senest 1 uke før. Hvis ferien er delt skal utbetalingene fordeles etter feriens lengde. For månedslønte kan feriepengene utbetales i en bestemt måned, vanligvis i juni.

Alle tillegg som det blir trukket skatt av på lønnsslippen (skattbar inntekt) skal inngå i feriepengegrunnlaget.

Feriepengene med fem ukers ferie (fem ukers ferie for de med tariffavtale) er 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Feriepengegrunnlaget er det du mottok i lønn og andre skattbare ytelser forrige år (ikke feriepengene som ble utbetalt i fjor). 12 prosent tilsvarer 11 brutto månedslønner minus 4/26 brutto månedslønn (fjorårets lønnsnivå).

Det er flere måter å foreta utbetalingen av feriepenger på. På mange arbeidsplasser blir det utbetalt 11 vanlige månedslønner, altså fire tjueseksdels månedslønn for mye. Det som utbetales for mye trekkes så fra feriepengene når de utbetales i juli. På andre arbeidsplasser utbetales feriepengene som helhet, vanligvis i juni. Det vil i så tilfelle innebære at det blir trukket i den ordinære lønna for de dagene du tar ferie.

Feriepengene er skattbare som vanlig lønn. Men feriepengene utbetales ofte uten skatt, fordi skatten fordeles på årets øvrige måneder.

Reglene for ferie i oppsigelsestiden avhenger av hvem, du eller arbeidsgiver, som går til oppsigelse.

Hvis du har feriedager til gode når du sier opp jobben, kan du ta opp med arbeidsgiver om du kan ta ut ferien i oppsigelsestida.  Dersom du ikke greier å få avviklet hovedferien på tre uker før 30. september, har du rett til å legge ferien i oppsigelsestiden. Feriedager ut over tre-ukers hovedferie har du ikke rett til å få tatt ut i oppsigelsestiden. Hvis oppsigelsestiden ikke forhindrer deg fra å ta hovedferie i hovedferieperioden 1. juni til 30. september har du ikke rett til å ta ut ferie i oppsigelsestiden.

Når arbeidsgiver går til oppsigelse, kan arbeidsgiver bare kreve at ferien tas ut i oppsigelsestiden hvis oppsigelsestiden er tre måneder eller lengre. Hvis ferien allerede er fastsatt, og den faller i oppsigelsestiden, skal varslet om ferie trekkes tilbake hvis du krever det.

Dersom du er 100% sykemeldt før ferien begynner, og sykemeldingen varer inn i den fastsatte ferietiden, kan du slippe å bruke feriedager. Men du må melde fra til arbeidsgiver om dette før ferien skulle ha startet, og du må legge fram sykemeldingen som dokumentasjon. Merk at dette gjelder ved 100% sykemelding. De planlagte feriedagene som faller sammen med sykemeldingsperioden skal du ta ut som ferie når du blir friskmeldt.

Hvis du blir syk i ferien og 100% arbeidsufør, kan du kreve å få utsatt de feriedagene du var syk. Dette gjelder ikke for de 4 tariffestede feriedagene, kun for de lovbestemte 21 dagene. Du må framsette krav om dette til arbeidsgiver så raskt som mulig og dokumentere sykdommen med legeerklæring.

Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstaker eller tillitsvalgte i god tid før ferien skal avvikles.

Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige, har arbeidsgiver siste ord i saken. Arbeidstaker kan likevel kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden 1. juni – 30. september.

Lengden på ferien er avhengig av om dere har tariffavtale eller ikke. Er det inngått tariffavtale skal det være til sammen 25 arbeidsdager fri. Uten tariffavtale er det fire dager mindre, 21 dager i løpet av et år. Fra året arbeidstakeren fyller 60 år skal det være ytterligere en uke ferie.

Når NAV skal betale sykepenger fra 17. dag, fastsetter NAV et eget sykepengegrunnlag. Dette grunnlaget fastsettes ved at din ukeinntekt omregnes til årsinntekt. Hvis denne årsinntekten avviker fra den inntekt du har hatt tidligere år, kan NAV fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn.

Ukeinntekten vil ikke omfatte overtid eller feriepenger. Men ved siden av vanlig lønn skal også tillegg for ubekvem arbeidstid, f.eks. skifttillegg, regnes med i den aktuelle ukeinntekten, samt en del ulempetillegg for særlige arbeidsforhold, som f.eks. tillegg for ubekvem arbeidsplass, høydetillegg, utetillegg, varmetillegg o.l. Videre skal tillegg som en arbeidstaker har fordi vedkommende har et noe uvanlig arbeidsforhold, også regnes med i den aktuelle ukeinntekten, dersom tilleggene ikke er ment å dekke utgifter som påløper i det uvanlige arbeidsforholdet.

Arbeidstakere kan få 100 prosent av sykepengegrunnlaget i sykepenger, men NAV utbetaler ikke sykepenger for sykepengegrunnlag utover 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G).

Hvis du har en tariffavtale skal du ha lønn selv om du blir syk i løpet av arbeidsdagen.

Alle våre tariffavtaler har et bilag som omhandler korte velferdspermisjoner. Her står det at følgende forhold, av inntil en dags varighet, gir rett til permisjon med lønn:

  • Dødsfall og deltakelse i begravelse for nær familie
  • Egen sykdom som oppstår i løpet av arbeidsdagen
  • Akutte sykdomstilfeller i hjemmet
  • Konferansetimer som ikke kan avholdes utenom arbeidstid
  • Time hos lege/tannlege og fysioterapeut/kiropraktor der det ikke er mulig å få time utenom arbeidstid
  • Følge barn første gang til barnehage/skole
  • Delta i barn konfirmasjon
  • Flytting til ny fast bopel
  • Blodgivning
  • Oppmøte på sesjon

Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i oppfølgingen av sykefravær og tilrettelegging. Dersom det er utarbeidet oppfølgingsplan må det være medisinske grunner til å nekte og prøve ut arbeidsgivers tilrettelegging av arbeidet. Hvis den sykemeldte ikke synes tilretteleggingen er god nok, må den sykmeldte trekke inn sin tillitsvalgte i saken.

Dialogmøte skal gjennomføres senest innen sju ukers sykefravær, og det er arbeidsgiver som kaller inn. Her skal den sykemeldte arbeidstaker delta. Sykmeldte kan ha med seg tillitsvalgte i møtet. Hvis det foreligger tungtveiende grunner, f.eks. at sykdommen er så alvorlig at det er åpenbart ikke aktuelt med noen form for arbeid innen rimelig tid, vil det ikke bli avholdt dialogmøte.

Oppfølgingsplan for sykemeldte skal utarbeides senest innen fire uker. Den skal sendes til sykemeldende lege (og til NAV når de ber om det). Den tillitsvalgte kan være med på møte om oppfølgingsplanen dersom den sykemeldte ønsker det.

Du har sykemelding. Men arbeidsgiveren mistenker at du egentlig ikke hadde rett til å bli sykemeldt. Da kan arbeidsgiveren bestride sykemeldingen. Det innebærer at først skal du og din tillitsvalgte uttale dere om saken, og deretter må arbeidsgiver ta saken opp med NAV. Det er NAV som avgjør saken. Arbeidsgiver kan også bestride bruk av egenmelding på samme måte.

Dersom arbeidsgiver trekker deg i lønn for sykeperioden må du kontakte NAV og din tillitsvalgte for bistand.

Hvis du ikke har tariffavtale er det arbeidsgiveren som innenfor lovverkets rammer i stor grad setter betingelsene.

Bedriften du jobber for har styringsrett som gir arbeidsgiver rett til å lede, fordele arbeid, ansette og si opp arbeidstakere. Denne styringsretten er i Norge begrenset av lovverket som skal beskytte arbeidstakerne som individer i samfunnet. Alle arbeidsgivere i Norge har en plikt til å følge det gjeldende lovverket for alle arbeidstakere. Hvis du ikke er organisert er det dette lovverket og arbeidsgiverens oppfølging du må lene deg på.

Du har ingen forhandlingsrett som uorganisert arbeidstaker og prinsipper som ansiennitet og realkompetanse kan du i utgangspunktet ikke regne med. Men du har krav på dette:

  • Skriftlig arbeidsavtale
  • Lønn for utført arbeid bestemt av arbeidsgiver
  • 10,2 prosent feriepenger
  • Ti timers arbeidsdag/ 40 – timers arbeidsuke.
  • 40 prosent overtidstillegg etter ti timers arbeidsdag/40 timers arbeidsuke.
  • Ferie etter ferieloven (4 uker og en dag ferie)
  • Arbeidsplan som beskriver når du skal jobbe (Dersom du jobber til ulike tider i døgnet)
  • Fortrinnsrett ved eventuelle nedbemanninger og/eller ved deltidsarbeid.
  • Du kan ikke bli oppsagt uten saklig grunn
  • Fri med lønn på 1. og 17. mai, dersom du skulle ha arbeidet de aktuelle dagene.

Dersom du er organisert og ikke har tariffavtale vil du få hjelp og støtte av organisasjonen dersom du ikke får det som står oppført ovenfor.

Det er vanlig å regne alt tariffavtalen gir av utbetalinger og andre goder som tarifflønn.

Tariffavtalene våre har to typer lønnssystemer:

  • Normallønnsoverenskomster: Her skal den faktiske lønnssatsen som står oppført i tariffavtalen/mellomoppgjørsprotokollen utbetales slik det står.
  • Minstelønnsoverenskomster: Her skal lønnssatsene forhandles lokalt på den enkelte bedrift hvert år. Disse forhandlingene baseres på bedriftens økonomiske situasjon, framtidsutsikter og videre. Men det er ikke under noen omstendigheter anledning til å betale en lavere sats enn minstelønnssatsen som står oppført i den gjeldende tariffavtalen.

Tariffavtalene gir deg rett på mange flere fordeler enn bare ren lønnsdannelse:

  • Hjelp og støtte i ditt arbeidsforhold
  • Forhandlingsrett
  • Tillitsvalgte
  • Høyere pensjon
  • Overtidssatsene er høyere enn lovens bestemmelser
  • Velferdspermisjoner med lønn
  • Fødselspermisjon med lønn
  • Godtgjørelse for bevegelige helligdager
  • Lengre ferie
  • Høyere feriepengesats enn det loven gir

Det er naturlig å regne alt inn i begrepet tarifflønn for å få et komplett regnestykke. Selve lønnssatsene blir her bare en del av tarifflønnen.

I Norge finnes det ingen lovbestemt minstelønn (utenom for noen bransjer der tariffavtalene har blitt allmenngjort).

I det norske arbeidsliv reguleres lønnen etter de inngåtte tariffavtalene i bedriftene og ellers i sammenheng med produktivitet og verdiskapning i den enkelte bransje. Det finnes imidlertid allmenngjorte tariffavtaler i noen få bransjer. Allmenngjøring betyr i praksis at deler av tariffavtalen har blitt omgjort til norsk lov og gjelder for alle innenfor de allmenngjorte bransjene (Se under punktet «allmenngjøring» for ytterligere informasjon)

Ved skader/sykdom som følge av jobben må du ta kontakt med lege, fortrinnsvis bedriftshelsetjenesten. Hvis du har pådratt deg en yrkesskade eller yrkessykdom, er det videre viktig at du tar kontakt med tillitsvalgte og Arbeidsmandsforbundet. Slike saker kan gi grunnlag for økonomisk kompensasjon som skal sikre deg mot et framtidig bortfall av inntekt som følge av skaden/sykdommen.

Forbundet tilbyr Arbeidsmandsforbundets gruppeforsikring som kan gi skattefritt engangsbeløp ved arbeidsuførhet. Gjennom LOfavør tilbys også en rekke andre forsikringer. Les mer om forsikringstilbudet her.

Melding om skade med tilknytning til en av forsikringene du har gjennom medlemskapet skal gis til SpareBank 1s skadetelefon 02300. Du kan også ringe Medlemstelefon 815 32 600 (valg 1, deretter 2 for forsikring og 2 for melding av skade).

Forsikringsdekningen på dine forsikringer framgår av forsikringsvilkårene som du kan lese om på LOfavørs hjemmeside. Du kan også se under LOfavørs spørsmål og svar om forsikringer, eller du kan ringe dem direkte på medlemstelefon 815 32 600; tast 1, så 2 for forsikring og deretter 1 for informasjon.

Alle ordinære medlemmer har kollektiv hjem, grunnforsikring og fritid ulykkesforsikring. De aller fleste har også Help advokat forsikring. I tillegg har en del medlemmer tegnet Arbeidsmandsforbundets gruppeforsikring.

Hvilke forsikringer du har framgår av koder på medlemskortet, les mer om dette på LOfavørs hjemmeside.

Hvis du mener noe kan være feil med kontingenttrekket på lønnsslippen, eller at det er vanskelig å forstå, bør du ta kontakt med din tillitsvalgte. Du kan også kontakte forbundet på telefon 22 40 10 60.

Hvis lønnsslippen din viser at arbeidsgiver har trukket deg for kontingent samtidig som du har fått krav om kontingent direkte fra forbundet, kan det ha oppstått en feil. Da bør du ta kontakt med Arbeidsmandsforbundet snarest på telefon 22 40 10 60.

Forbundet tilbyr Arbeidsmandsforbundets gruppeforsikring som kan gi skattefritt engangsbeløp ved arbeidsuførhet. Gjennom LOfavør tilbys også en rekke andre forsikringer. Les mer om forsikringstilbudet her.

Ordinære medlemmer har kollektiv hjemforsikring, grunnforsikring og fritid ulykkesforsikring inkludert i medlemsskapet. I tillegg må alle nye medlemmer tegne Help advokatforsikring til kr. 58,- pr. måned.

Hvis du ikke har tariffavtale er det arbeidsgiveren som innenfor lovverkets rammer i stor grad setter betingelsene.

Bedriften du jobber for har styringsrett som gir arbeidsgiver rett til å lede, fordele arbeid, ansette og si opp arbeidstakere. Denne styringsretten er i Norge begrenset av lovverket som skal beskytte arbeidstakerne som individer i samfunnet. Alle arbeidsgivere i Norge har en plikt til å følge det gjeldende lovverket for alle arbeidstakere. Hvis du ikke er organisert er det dette lovverket og arbeidsgiverens oppfølging du må lene deg på.

Du har ingen forhandlingsrett som uorganisert arbeidstaker og prinsipper som ansiennitet og realkompetanse kan du i utgangspunktet ikke regne med. Men du har krav på dette:

  • Skriftlig arbeidsavtale
  • Lønn for utført arbeid bestemt av arbeidsgiver
  • 10,2 prosent feriepenger
  • Ti timers arbeidsdag/ 40 – timers arbeidsuke.
  • 40 prosent overtidstillegg etter ti timers arbeidsdag/40 timers arbeidsuke.
  • Ferie etter ferieloven (4 uker og en dag ferie)
  • Arbeidsplan som beskriver når du skal jobbe (Dersom du jobber til ulike tider i døgnet)
  • Fortrinnsrett ved eventuelle nedbemanninger og/eller ved deltidsarbeid.
  • Du kan ikke bli oppsagt uten saklig grunn
  • Fri med lønn på 1. og 17. mai, dersom du skulle ha arbeidet de aktuelle dagene.

Dersom du er organisert og ikke har tariffavtale vil du få hjelp og støtte av organisasjonen dersom du ikke får det som står oppført ovenfor.

Hvis du har en tariffavtale skal du ha lønn selv om du blir syk i løpet av arbeidsdagen.

Alle våre tariffavtaler har et bilag som omhandler korte velferdspermisjoner. Her står det at følgende forhold, av inntil en dags varighet, gir rett til permisjon med lønn:

  • Dødsfall og deltakelse i begravelse for nær familie
  • Egen sykdom som oppstår i løpet av arbeidsdagen
  • Akutte sykdomstilfeller i hjemmet
  • Konferansetimer som ikke kan avholdes utenom arbeidstid
  • Time hos lege/tannlege og fysioterapeut/kiropraktor der det ikke er mulig å få time utenom arbeidstid
  • Følge barn første gang til barnehage/skole
  • Delta i barn konfirmasjon
  • Flytting til ny fast bopel
  • Blodgivning
  • Oppmøte på sesjon

Det er vanlig å regne alt tariffavtalen gir av utbetalinger og andre goder som tarifflønn.

Tariffavtalene våre har to typer lønnssystemer:

  • Normallønnsoverenskomster: Her skal den faktiske lønnssatsen som står oppført i tariffavtalen/mellomoppgjørsprotokollen utbetales slik det står.
  • Minstelønnsoverenskomster: Her skal lønnssatsene forhandles lokalt på den enkelte bedrift hvert år. Disse forhandlingene baseres på bedriftens økonomiske situasjon, framtidsutsikter og videre. Men det er ikke under noen omstendigheter anledning til å betale en lavere sats enn minstelønnssatsen som står oppført i den gjeldende tariffavtalen.

Tariffavtalene gir deg rett på mange flere fordeler enn bare ren lønnsdannelse:

  • Hjelp og støtte i ditt arbeidsforhold
  • Forhandlingsrett
  • Tillitsvalgte
  • Høyere pensjon
  • Overtidssatsene er høyere enn lovens bestemmelser
  • Velferdspermisjoner med lønn
  • Fødselspermisjon med lønn
  • Godtgjørelse for bevegelige helligdager
  • Lengre ferie
  • Høyere feriepengesats enn det loven gir

Det er naturlig å regne alt inn i begrepet tarifflønn for å få et komplett regnestykke. Selve lønnssatsene blir her bare en del av tarifflønnen.

I Norge finnes det ingen lovbestemt minstelønn (utenom for noen bransjer der tariffavtalene har blitt allmenngjort).

I det norske arbeidsliv reguleres lønnen etter de inngåtte tariffavtalene i bedriftene og ellers i sammenheng med produktivitet og verdiskapning i den enkelte bransje. Det finnes imidlertid allmenngjorte tariffavtaler i noen få bransjer. Allmenngjøring betyr i praksis at deler av tariffavtalen har blitt omgjort til norsk lov og gjelder for alle innenfor de allmenngjorte bransjene (Se under punktet allmenngjøring for ytterligere informasjon)

En gang i måneden er en grei «tommelfinger-regel»

De tillitsvalgte (arbeidsutvalget) skal innkalles av bedriften til et drøftingsmøte minst en gang i måneden, ifølge Hovedavtalens kapittel 9. Det er naturlig å avholde klubbstyremøter etter slike drøftingsmøter for å spre nødvendig informasjon videre til andre tillitsvalgte og medlemmene i bedriften. Disse såkalte klubbstyremøtene kan avholdes i arbeidstiden uten trekk i lønn, hvis det er enighet om dette mellom partene.

Alle tillitsvalgte som velges i en bedrift/avdeling går sammen og danner en klubb for å sette oppgavene deres i system og lette samarbeidet seg imellom.

Hvor mange tillitsvalgte som skal velges står oppført i hoveadvtalens kapittel 5. Det skal minst være to tillitsvalgte pr. bedrift, uansett hvor få ansatte det er. De tillitsvalgte inngår i en klubb, med et arbeidsutvalg (leder, nestleder og sekretær) som leder de tillitsvalgtes daglige arbeid og et klubbstyre som omfatter alle de valgte tillitsvalgte i en lokal bedrift/avdeling. Alle de organiserte arbeidstakerne i en slik lokal bedrift/avdeling blir automatisk medlemmer av denne kubben med fulle rettigheter.

De tillitsvalgte skal VELGES av medlemmene i den lokale bedriftsklubben som representanter for de organiserte arbeidstakerne.

Hvert år skal det arrangeres et årsmøte i bedriftsklubben. Her velges også tillitsvalgte for det kommende året. ALLE tillitsvalgte skal velges blant medlemmene og IKKE utpekes. Det må gis skriftlig tilbakemelding til bedriftens ledelse om hvem som er tillitsvalgt innen åtte dager etter at valget er foretatt. Hvis det finnes uorganiserte arbeidstakere i bedriften har disse ikke rett til å velge tillitsvalgte. For ytterligere informasjon om de tillitsvalgtes rettigheter og plikter, se Hovedavtalens kapittel 5.

Tillitsvalgte skal delta i drøftingsmøter og forhandlingsmøter i bedriften og ellers gi bistand og hjelp til medlemmene i bedriften.

Hovedavtalens kapittel 5 omfatter de tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Tillitsvalgte har rett til å delta i møter og konferanser innen fagorganisasjonen, kurs og opplæringstiltak i regi av organisasjonen. Videre kan tillitsvalgte bruke tid til å bygge og pleie organisasjonen på bedrift, innenfor ordinær arbeidstid.

Du kan bli sagt opp på lik linje med andre arbeidstakere i bedriften, men ikke for å utøve vervet ditt som tillitsvalgt.

Tillitsvalgte innen tariffbedrifter har et utvidet oppsigelsesvern som gjelder for utøvelsen av vervet som organiserte arbeidstakeres representant. Som tillitsvalgt kan du ikke holdes personlig ansvarlig for utøvelsen av vervet, så lenge du følger tariffavtalens bestemmelser. I tillegg sier hovedavtalens at tillitsvalgtes spesielle funksjoner i bedriften skal tas med i betraktning ved nedbemanninger, permitteringer og andre innskrenkninger i arbeidsstokken.

Nei, det er ikke vanlig at de tillitsvalgte har en annen lønn enn andre arbeidstakere i bedriften.

De tillitsvalgte har gjennom hovedavtalen (første del av alle tariffavtaler i Norge) blant annet et utvidet oppsigelsesvern ved utøvelsen av sitt verv, rett på lønn i forskjellige møter, rett til tid til tillitsvalgtsarbeid innenfor ordinær arbeidstid og tilgang til telefon/elektronisk kommunikasjonsutstyr. Men ingen bestemmelser i tariffavtalene omhandler en annen lønn for tillitsvalgte enn for andre arbeidsfolk.

Som ny tillitsvalgt må du settes i stand til å utføre ditt verv på en skikkelig måte. Norsk Arbeidsmandsforbund har en rekke kurs som er ren tillitsvalgtsopplæring. En oversikt over kurs finner du her.

Alle slike kurs i regi av Norsk Arbeidsmandsforbund og forbundets samarbeidspartnere er gratis for deg som medlem/tillitsvalgt og forbundet betaler tapt arbeidsfortjeneste etter egne satser når du deltar på slike kurs.

De tillitsvalgte er de organiserte arbeidernes «folkevalgte» representanter og er deres støttespillere på arbeidsplassen.

Tillitsvalgtfunksjonen gir reell innflytelse, medbestemmelse og påvirkning av ansattes arbeidsforhold. De tillitsvalgte skal skoleres i lov – og avtaleverk, slik at de hele tiden er oppdatert på arbeidslivets spilleregler. Alle saker som det hersker uenighet om i en tariffbedrift kan bringes inn til forhandlinger mellom organisasjonene som eier tariffavtalene. De tillitsvalgte er organisasjonens representant på arbeidsplassen og skal være en forsikring for at arbeidsfolk blir behandlet hensiktsmessig og rettferdig.

I en tariffbedrift velges det representanter/talspersoner blant de organiserte arbeidstakerne. Disse kalles tillitsvalgte.

De tillitsvalgte er ansattes talsperson, og har blant annet forhandlings- og medbestemmelsesrett på vegne av alle de organiserte arbeidstakerne. De tillitsvalgte har rettigheter og plikter gjennom tariffavtalens bestemmelser og kan forplikte hele arbeidsstokken i saker om lønns- og arbeidsvilkår (for ytterligere informasjon om de tillitsvalgtes rettigheter og plikter se hovedavtalen).

Ansiennitetsprinsippet står i tariffavtalen og ikke i loven, så dette er kun i utgangspunktet gjeldende for tariffbedrifter.

Ansiennitet er et såkalt ulovfestet prinsipp som er etablert i tariffavtalene våre. Etter vårt syn er det forbeholdt organiserte arbeidstakere som er part i en tariffavtale. For å sikre en rettferdig behandling av organiserte arbeidstakere i Norge, er håndhevingen av ansiennitetsprinsippet etter tariffavtalen en av fagbevegelsens hovedoppgaver i arbeidslivet.

Ansiennitet er et avregningssystem som teller personlig opptjeningstid fra en arbeidstaker begynte i arbeid i en bedrift/bransje. Det kan ha stor betydning for hvem som beholder jobben ved nedbemanning.

Ansiennitetsprinsippet skal fungere som et system for opptjeningstid som ansatt i en bedrift eller i en bransje. Ansiennitetsprinsippet skal beskytte den enkelte ansatte i forskjellige livsfaser, gjennom et helt arbeidsliv og i noen tilfeller premiere erfaring og lojalitet i den enkelte bedrift eller bransje (avhengig av tariffavtalens eventuelle tillegsspesifikasjoner rundt ansiennitet). Ansiennitetsprinsippet er nedtegnet flere steder i hovedavtalen (hovedavtalen er første del av alle tariffavtaler i Norge)

Innenfor vårt forbunds område er det Overenskomst for renholdsbedrifter (NAF/NHO – service) og Fellesoverenskomsten for byggfag (Fellesforbundet/BNL) som er allmenngjort.

Det arbeides kontinuerlig innenfor fagbevegelsen med allmenngjøring av tariffavtaler for utsatte bransjer. Pr. i dag er det tariffavtalene for ansatte renholdere innen renholdsbedrifter og arbeidstakere innen byggfag som har blitt omfattet av allmenngjøring innen vårt forbunds område. Primært gjelder dette lønnssatsene i tariffavtalene og ikke de avtalefestede ekstragodene som pensjon, tariff- festet ferie, godtgjørelse for bevegelige helligdager og så videre.

Arbeidstilsynet holder oversikten over allmenngjorte tariffavtaler i alle områder, se her.

Allmenngjøring er når innholdet i en tariffavtale eller deler av den gjøres om til norsk lov.

Alle bestemmelser i en tariffavtale gjelder vanligvis bare for de som er omfattet av avtalen. Hvis en tariffavtale blir allmenngjort gjelder den for alle arbeidstakere som jobber innenfor de gjeldende bransjene, uavhengig av om det er opprettet tariffavtale på bedriften eller ikke. Tariffavtalen har ved allmenngjøring blitt likestilt med norsk lovgivning. Dette er ment å motvirke uanstendige arbeidsforhold i bransjer som er belastet med slike forhold.

Svaret her er enstemmig, JA!

Annethvert år så skal alle tariffavtaler reforhandles og da er det viktig at medlemmene våre sender inn sine forslag til endringer i tariffavtalene. Ta kontakt med de tillitsvalgte på din arbeidsplass eller Norsk Arbeidsmandsforbund sin lokalavdeling der du bor. (En oversikt over NAFs avdelinger finner du her).

Tariffavtalene forhandles fram mellom arbeidsgiverorganisasjon og forbundet. Medlemmene har avgjørende innflytelse på innholdet.

Dette fungerer slik:

Medlemmene sender inn forslag til tariffavtalene under revisjonsperioden → Disse forslagene behandles av de tillitsvalgte innenfor de aktuelle tariffområdene under en tariffkonferanse som blir arrangert av NAF lokalt → Forslagene sorteres og behandles av et medlemsvalgt tariffråd bestående av tillitsvalgte sentralt og lokalt → Forslagene tas inn i tariff – forhandlingene som foregår sentralt mellom partene (Arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene, der tillitsvalgte er representert i organisasjonens forhandlingsdelegasjon. For eksempel NAF og NHO)

En tariffavtale gjelder for to år av gangen.

Annethvert år sies alle tariffavtaler opp og reforhandles/revideres. Dette kalles hovedtariffoppgjør. I året mellom to hovedtariffoppgjør forhandles kun lønnssatsene i tariffavtalene og dette kalles mellomoppgjør.

Alle tariffavtaler som Norsk Arbeidsmandsforbund er en part i finner du her.

Tariffavtalene våre er spesialisert for de enkelte bransjer og er oppført i alfabetisk rekkefølge.

Nei, vi går ikke ned i lønn en tariffavtale blir gjort gjeldende i bedriften!

Tariffsystemet fungerer slik at noen tariffavtaler har minstelønnsbestemmelser og andre har normallønnsbestemmelser. Minstelønnsavtalene skal i tillegg til årlig, sentral justering av lønnen også forhandles lokalt på bedriften. Normallønnsavtalene justeres kun sentralt og det utbetales den gjeldende normallønnssatsen som til enhver tid står i tariffavtalens lønnsbestemmelser.

Uansett hvilken tariffavtale det dreier seg om beholdes den timelønnen som arbeidstakeren har på det tidspunktet der tariffavtalen gjøres gjeldende, såfremt en arbeidstaker ikke ligger under minstelønnssatsen i en minstelønnsavtale eller under normallønnssatsen i en normallønnsavtale.

Eksempler på minstelønnsavtaler: Private anlegg, asfalt og veivedlikehold, service og vedlikeholdsoverenskomsten osv.

Normallønnsavtaler: Renholdsoverenskomstene,vekteroverenskomsten osv.

Uansett kan en arbeidstaker som får en tariffavtale i bedriften ikke under noen omstendigheter settes ned i lønn.

Det er fri organisasjonsrett og vi kan kreve innført en tariffavtale som gjelder for den bransjen vi tilhører. Norsk Arbeidsmandsforbund godkjenner opprettelse av tariffavtale i bedrifter som har minst 50 prosent organiserte arbeidstakere innenfor det aktuelle området, men det kan også godkjennes avtaler hvor en mindre andel er medlemmer.

Flere medlemmer gir en betydelig sterkere tariffavtale og målet i enhver tariffbedrift er hundre prosent oppslutning blant de ansatte!

Loven (arbeidsmiljøloven, arbeidstvistloven og så videre) gjelder for alle arbeidstakere i Norge, mens en tariffavtale gjelder kun for dem som har opprettet en tariffavtale på egen bedrift.

Regler for norsk arbeidsliv finnes i blant annet arbeidsmiljøloven, arbeidstvistloven, folketrygdloven og mange andre lover. Dette er minstebestemmelser som med noen unntak gjelder alle ansatte arbeidstakere i Norge. Det er ikke anledning til å avtale dårligere betingelser enn minstebestemmelsene i lovverket. Det er Stortinget som vedtar lovene i Norge.

En tariffavtale gjelder for arbeidstakere som har valgt å organisere seg og kreve en tariffavtale på sin arbeidsplass. Tariffavtalene gir flere goder/rettigheter og plikter enn lovverket. Det er heller ikke adgang til å avtale dårligere vilkår enn det tariffavtalenes minstebestemmelser i en tariffbedrift. Tariffavtalene blir inngått mellom en arbeidsgiverorganisasjon og et fagforbund – uten at myndighetene er involvert.

Våre medlemmer blir som regel lønnet etter tariffavtalens bestemmelser, der dette er opprettet på bedriften. En tariffavtale er en avtale om lønns – og arbeidsvilkår som er inngått mellom organiserte arbeidstakere og bedrift.

En tariffavtale gir bedre vilkår og større fleksibilitet enn lovgivningen når det gjelder blant annet lønn, ferie, arbeidstid, pensjon og samarbeid på arbeidsplassen. En tariffavtale er en viktig fordel for både bedriften og de ansatte. Tariffavtalen representerer en av grunnsteinene i det norske arbeidsliv.

Gi oss beskjed så hjelper vi deg med overføring til et LO – forbund som er tilpasset ditt nye yrke.

Innenfor LO er det 24 forbund som organiserer ulike yrkesgrupper. De aller fleste fag og bransjer er representert i dette fellesskapet. Vi anbefaler deg å ta kontakt med oss dersom du bytter jobb, og vi sørger for å få overført deg til rett forbund. Da beholder du sammenhengende ansiennitet i LO, noe som kan bli av betydning på flere områder i et langt yrkesliv.

Det er viktig at du gir beskjed til Norsk Arbeidsmandsforbund hvis du bytter arbeidsgiver, får ny telefon og/eller e – postadresse.

Det er viktig at medlemskapet blir opprettholdt, både med tanke på forsikringene dine og hjelp og støtte i ditt arbeidsforhold. Dersom du bytter arbeidsgiver eller noe annet av det som er nevnt over, må du så snart som mulig endre opplysninger på «Min side» eller ring forbundet. Du kommer inn på «Min side» her.

Vi får ikke vite om slike endringer , hvis ikke du selv gir beskjed. Uten melding fra deg sitter vi med mangelfull informasjon om ditt medlemskap. Det er derfor meget viktig at dette holdes oppdatert!

Nei! Medlemskap i en fagforening og fagforbund er en privatsak.

Arbeidsgiveren har i utgangspunktet ikke krav på å få vite hvem som er medlem i en fagforening. Men i bedrifter der det blir trukket fagforeningskontingent direkte fra lønnen (trekkavtaler) og i bedrifter med tariffavtale, er det vanlig at medlemslistene er tilgjengelige. Men i utgangspunktet er dette en privatsak og i bedrifter av litt mer «turbulent karakter» kan det være greit å ha dette for seg selv.

Det er mulig å bli enige i bedriften om å ikke trekke kontingent av feriepenger.

Når medlemmene i en bedrift er enige, kan de be om at bedriften ikke trekker kontingent av feriepengene, men trekker litt mer av den ordinære lønna. Det innebærer at fagforeningstrekket blir 1,82 prosent istedenfor 1,6 prosent som er den ordinære medlemskontingenten. Feriepengene utbetales da uten trekk av kontingent.

I utgangspunktet er medlemskontingenten 1,6 prosent av all brutto lønn. I tillegg må medlemmer betale kr. 62,- pr. mnd for obligatorisk Help advokatforsikring.

De fleste organisasjoner i Norge driftes av medlemskontingenten. Slik er det også med Norsk Arbeidsmandsforbund. Du betaler i utgangspunktet 1,6 prosent av alt det du tjener, inkludert feriepengene dine. MEN inkludert i kontingenten er hjelp og eventuell juridisk bistand i arbeidsforholdet, utallige fordeler i tariffavtalen og tre forsikringer fra Sparebank 1(Kollektiv hjem, fritid/ulykkesforsikring og grunnforsikring).

Kollektiv hjem – forsikringen er Norges beste innbo og løsøreforsikring. Som LO – medlem kan du si opp andre innboforsikringer du eventuelt måtte ha. Du kan også få gode priser/vilkår på både bank og andre typer forsikringer gjennom LO – favør medlemsprogram i Sparebank 1.

Samtidig så får du et fradrag på skatten. Maksimalt fradrag for inntektsåret 2021 er på kr 3850. For inntektsåret 2022 er maksimalt fagforeningsfradrag på kr. 5800. Kostnaden ved å være medlem er i praksis minimal!

Du kan bli medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund ved å trykke på denne linken.

I tariffbedrifter med fungerende klubber er det ofte de tillitsvalgte som tar seg av innmeldinger/verving av nye medlemmer. Men linken over er et godt alternativ der det mangler tillitsvalgte.

Som enkeltpersoner i arbeidslivet har vi liten eller ingen påvirkningskraft i vår egen arbeidshverdag og er prisgitt arbeidsgiverens velvilje til enhver tid. I et fellesskap står vi sammen for et godt arbeidsliv for alle parter!

Det er tøft å stå alene. Det private arbeidslivet er utsatt for økende konkurranse av forskjellig karakter og dette gjør det vanskelig for enkeltpersoner å påvirke – på egenhånd. Ved å stå sammen med mange andre innenfor samme bransje og yrkesgruppe stiller vi alltid MYE sterkere. Vi har alltid med oss støttespillere i form av tillitsvalgte, tariffavtaler, et fungerende ansiennitetsprinsipp og LO-familien med sine innarbeidede rettigheter!

«En fagforening er flere arbeidstakere innenfor samme yrkesgruppe eller fag som velger å stå sammen i en sammenslutning. Denne sammenslutningen har som formål å ivareta arbeidstakernes interesser ovenfor arbeidsgiveren»

Fagforeningene oppsto under den industrielle revolusjon (i Norge fra ca. 1850) og sikrer gjennomslag og styrke for den enkelte organiserte arbeidstaker. Gjennom kollektive avtaler om lønns- og arbeidsvilkår(tariffavtaler) har organiserte arbeidstakere en unik forhandlingsrett og reell innflytelse på sin egen arbeidsplass. «Fagbevegelsen» som summen av fagforeningene kalles, har i 150 år vært en pådriver for å løfte og sikre tilværelsen og velferden for arbeidsfolk.

Hei, jeg heter Olav. Hva kan jeg hjelpe deg med?