Skrevet av Daniel Gudbrandsen, ungdomsleder avdeling 7.
Det blir sagt at Arbeidsmandsforbundet skal jobbe for å heve statusen på yrkesrettet utdanning. Heve statusen på det å ha fagbrev. Å gjøre det slik at å velge et fagbrev skal være en god investering for fremtiden. Senest i mars 2018 var NAF en del av felleskapet som jobbet for å beholde sikkerhetsfaget som fag til våre vekteres fordel. Og arbeidet med å utvide fagbrevordningen og ta inn flere yrker som eget fag holder vi standhaftig på med.
Så hva får man da, som person, etter å ha bestått eksamen og fått rammet inn brevet som viser at man er kompetent fagperson? Det gis et fagbrev-tillegg i tariffen. Og det er flott det. Men hvis vi ser på den faglige tyngden fagbrevet gir? Der vil jeg påstå at det har vært en manglende innsats.
La meg illustrere dette med en personlig historie. Jeg ble stolt fagarbeider november 2017. Etter å ha vært skolelei etter videregående skole som ungdom flest, hadde jeg endelig bestått både teori og praktisk eksamen. Dette etter de påkrevde fem år i arbeidslivet. Jeg var selv litt overrasket over at studielivet hadde gitt mersmak. Jeg ønsket faktisk å utvide min kompetanse med mer utdanning. Jeg vurderte å gå på fagskole, men fant ingen studier som jeg følte passet meg. Derimot fant jeg et studie som het «internasjonal kommunikasjon og globalt samhold» som ble holdt på en høgskole nær meg.
Flott, tenkte jeg og startet prosessen med å søke studiet. Det var her jeg fikk meg en overraskelse.
Samordna opptak, som er den landsdekkende søkeportalen for offentlig høyere utdanning, informerte meg at man ville konkurrere med en poengsum som var regnet ut av gjennomsnitts karakter fra videregående skole. Man fikk poeng for høy alder. Tilleggspoeng blir også gitt til søkere som har vært i militærtjeneste eller siviltjeneste, tatt 60 studiepoeng på fagskole eller høyere utdanning; og hvis man hadde hatt ett år på folkehøgskole. Sistnevnte punkt var det som overrasket meg. Som søker som hadde vært i arbeidslivet siden jeg gikk ut av videregående og tatt fagbrev som praksiskandidat stilte jeg svakere enn en søker som hadde hatt et avslappende år på folkehøyskole! Folkehøyskole er en flott ordning, og jeg ser det som ganske naturlig at de skal få noe igjen for tiden sin der. Men la oss ikke glemme at de fleste som tar folkehøyskole anser det som et friår. Og skolene tilbyr av og til tullete linjer. Som for eksempel cosplay linje på Namdal Folkehøyskole eller E-sport linje på Nordmøre Folkehøyskole.
Er det virkelig slik at praksiskandidater skal nedprioriteres – etter E-sportere? AOF, studieforbundet, forteller at circa 75 prosent av alle fagbrev er bestått av praksiskandidater. Fagbrev-tillegg er fint det, men man må være mer fremtidsrettet enn som så. Hvis vi ønsker at ungdom i fremtiden skal velge yrkesrettet utdanning, så bør det være et reelt valg med gode utviklingsmuligheter. Slik er det ikke ansett i dag. Nå virker det som om man låser seg fast til et yrke for resten av livet. Og det er ungdom ikke særlig interessert i. Spesielt ikke når den voksne generasjonen legger press på oss og sier vi må tenke på karrierer.
Derfor synes jeg at vi, som fagfolk i Norsk Arbeidsmandsforbund, må jobbe for at også bestått fagbrev gir tilleggspoeng ved søking til høyere utdanning for de som måtte ønske å ta dette.
Daniel Gudbrandsen Ungdomsleder avdeling 7