This content has been archived. It may no longer be relevant

Mindre forskjeller mellom folk er noe Norsk Arbeidsmandsforbund har kjempet for i snart 125 år.

Vi vil at folk skal behandles rettferdig og få lønn som fortjent. Ingen skal utnytte andre for egen gevinst. Derfor er det provoserende å se at direktører sitter med millionlønninger mens renholderne som gjør rent kontoret deres, eller vekteren som passer på lokalet, sliter med usikre ansettelser, dårlig lønn og utrygge arbeidsforhold etter at jobben deres ble lagt ut på anbud.
 
I år er det hovedoppgjør og det blir forbundsvise oppgjør. Det innebærer at hvert enkelt fagforbund og landsforening forhandler om sine egne tariffavtaler. Som vanlig er industrien først ut og legger ramma for etterfølgende bransjer. Nytt for i år er at vekterne er første gruppen ut etter frontfaget. Dette kommer til å legge føringer for mange lavtlønnsgrupper og vi har en viktig oppgave foran oss.
Nytt for i år er at vekterne er første gruppen ut etter frontfaget.
Vårt hovedkrav til lønn er å sikre og øke medlemmenes kjøpekraft. For å fremme seriøsitet, likelønn og motvirke lave lønninger, må vi heve overenskomstenes lønnssatser. Vi må også fremme særskilte økonomiske krav for lavtlønte som tradisjonelt får lite ut av eller ikke har lokale forhandlinger. Tariffoppgjørene gir oss mulighet til å utjevne forskjeller og motvirke ulikhet.

I forbundet har vi folk med relativt god lønn, mens andre grupper er lavtlønte og sliter for å få hverdagen å gå rundt. Kravet vil være at alle skal få økt kjøpekraft, men de som har minst må få ekstra. Vi må være med å hindre større ulikheter, det ligger i margen på fagbevegelsen.

Til tross for at vi lever i et land som ofte havner øverst på lister over de beste land å bo i, er det mange i Norge som ikke har de samme godene som folk flest har. De aller fleste her i Norge har mulighet til å dra på kino, restaurant eller besøke slektninger i andre deler av landet i ny og ne. Men slik er det ikke for alle. Arbeidsfolk i full jobb, eller med flere jobber, må velge mellom å la barnet sitt delta på aktiviteter eller ha mat på bordet. For dem som har dårlig råd skaper invitasjoner til bursdager og fotballtreninger angst og uro.

For dem som har dårlig råd skaper invitasjoner til bursdager og fotballtreninger angst og uro.
Vi vet at lav inntekt henger tett sammen med sosiale og helsemessige utfordringer og øker risikoen for marginalisering og utenforskap. Barn og unge med dårlige levekår har ikke de samme mulighetene sammenlignet med andre. Å løfte de lavest lønte gir folk mulighet til å forsørge seg sjøl og barna sine. Dette er den beste oppskriften for å forebygge ulikhet, utenforskap og fattigdom.

Hvordan samfunnet hadde sett ut uten fagbevegelsen utrettelige kamp for rettferdige lønns- og arbeidsvilkår er vanskelig å si, men jeg er sikker på at forskjellene mellom folk hadde vært enda større enn de er i dag. Å leve i et land med små forskjeller er ikke en selvfølge. Det krever en sterk fagbevegelse og da må vi være mange.

Jeg vil oppfordre dere alle til å organisere så mange som mulig på din arbeidsplass, ta kontakt med nyansatte, sørg for at dere har tariffavtale, be om innsyn i virksomhetens økonomi og sørg for godt skolerte tillitsvalgte! Klarer vi dette har vi kommet et langt skritt på veien. 

Anita Johansen,
Forbundsleder