Smålige kutt for arbeidsfolk, mer skattekutt til de rike, svekkelser av det organiserte arbeidslivet og enda mer konkurranseutsetting av det offentlige – slik vil jeg sammenfatte den nye regjeringsplattformen i regi av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Vi som jobber for rettferdige lønns- og arbeidsvilkår og et samfunn med små forskjeller mellom folk, står foran store utfordringer.

Pendlertillegg, kostgodtgjørelse, losji og fradrag for dem som bor på brakke er noen eksempler på ordninger som regjeringen har skattlagt. Det er god grunn til å bli opprørt når regjeringen hevder at de jobber for arbeidsfolk, når de samtidig tar fra arbeidere småordninger de har fått på plass på grunn av ulemper i jobben.

Jeg blir forbanna når jeg ser at regjeringen nok en gang legger fram en regjeringsplattform som vil øke forskjellene i Norge. Regjeringen hevder at den er for den norske modellen, men velger ikke å etterkomme Stortingets krav om å styrke det organiserte arbeidslivet. Regjeringen har i stedet gjentatt budskapet om å «anerkjenne at mange arbeidstakere velger å være uorganisert» og fagforeningsfradraget er fortsatt på 2013-nivå. Fagforeningsfradraget faller i verdi for hvert år som går, og i 2021 kan den reelle verdien ha falt med 20 prosent. I en tid der sosial dumping og press på arbeidsvilkår øker, er det alarmerende at det er blitt dyrere å være organisert.

Forskning viser at en økning av fagforeningsfradraget ikke bare bidrar til å øke andelen fagorganiserte, men også øker produktiviteten i bedriftene. Den norske modellen er bærebjelken i samfunnet, og svekkelser av trepartssamarbeidet er en trussel mot demokratiet. Når det organiserte arbeidslivet svekkes skjer en maktforskyvning, der arbeidsgivere får mer innflytelse og arbeidsfolk står med lua i hånda.

Å si at man vil styrke den norske modellen på papir hjelper lite når den praktiske politikken bidrar til en svekkelse.

Etter en lang kamp har vi fra 1. januar i år fått på plass nye regler for innleie. Dette er en viktig gevinst for fagbevegelsen som vil åpne opp for flere faste ansettelser i bedriftene, og begrense bruken av innleid arbeidskraft. I regjeringsplattformen står det at Arbeidstilsynet skal styrkes, men midlene for å bakke opp denne påstanden er som smuler i statsbudsjettet. Arbeidstilsynet må bevilges større summer for å være i stand til å håndheve regelverket på en god måte.

Også pensjonistene blir lidende under den nye regjeringen, og ulikhetene vil fortsette å øke. Nok en gang har regjeringen utsatt fagbevegelsens krav om pensjon fra første krone.Med dagens pensjonssystem får man ikke uttelling for den første delen av inntekten, noe som rammer lavlønnsyrker og deltidsarbeidende hardt.De som rammes hardest av dette er blant annet kvinner i lavlønnsyrker. Det virker som om regjeringen har størst omsorg for dem som har mye fra før av og som har jobber som gjør at de kan stå lenge i arbeidslivet. Det er både urettferdig og usolidarisk å unnlate å gi pensjon fra første krone til de som trenger det mest.

Vi noterer at utviklingen av konkurranseutsetting og privatisering i det offentlige fortsetter å øke. Regjeringen hevder at konkurranseutsetting er et godt virkemiddel for å oppnå høyere effektivitet og spare penger.

Men vi vet hvilke som betaler prisen når lave anbud vinner oppdrag – nemlig arbeidsfolk og brukere av offentlige tjenester.

Lønna og rettighetene arbeidsfolk har i dag er ikke kommet gratis, det har vært en kamp i over hundre år. Og kampen er ikke over, den vil pågå så lenge arbeidsfolk er utsatt for urettferdig behandling. Det er bare å brette opp ermene og fortsatte kampen, kamerater!

Erna Hagensen
Forbundsleder