På landsmøtet i 2019 ble Anita Johansen valgt til forbundets andre kvinnelige leder. Foto: Øyvind Aukrust

9. mai 2019 ble Anita Johansen valgt som leder av Norsk Arbeidsmandsforbund, som den andre kvinnen i forbundets historie.

Anita Johansen ble klappet fram som nyvalgt leder på Folkets hus denne maidagen i fjor. Med yrkesgrupper som anleggsarbeidere og gruvearbeidere i stallen, er rundt 70 prosent av medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund menn.

Tøffe og taleføre

For Johansen er det slett ikke noe nytt å være i et mannsdominert miljø, med sin bakgrunn som gruvearbeider på Svalbard. Her har hun krøpet gjennom trange gruveganger og sprengt løs kull, side om side med sine mannlige kolleger. Etter 12 år i gruvene ble hun hovedtillitsvalgt for arbeiderne i Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Johansen tok over roret fra en annen talefør kvinne, Erna Hagensen. Hagensen ble historisk da hun ble valgt som første kvinnelige leder i Norsk Arbeidsmandsforbund under landsmøtet i Haugesund i 2003. Hagensen hadde bakgrunn fra renholdssektoren, som utgjør den største kvinnegruppa i forbundet.

Renholdskvinnene i forbundet

Den første fagforeningen for renholdere til å melde seg inn i Norsk Arbeidsmandsforbund i 1914 var «Vask og rengjøringskvindernes Fagforening» fra Rjukan. Med sitt røde banner ville foreningen reise arbeiderkvinnene til kamp for sine rettigheter under mottoet: «Kvinde Vaagn op og Kræv din Ret». Renholderne hadde et umenneskelig slit for ussel betaling.

1918 ble et vendepunkt da Rengjøringskvinnene i Kristiania ble medlem i forbundet med sine 500 medlemmer. Med forbundet i ryggen klarte renholdskvinnene i Kristiania få lønna regulert. Tidligere var arbeidstiden cirka 60 timer i uka uten noen fridag. Når kvinnene arbeidet overtid fikk de ikke betalt, men ble tvert i mot trukket i lønn for «dyrtidstillegget». Ferie var satt til 6 dager. Etter lange forhandlinger ble arbeidstiden fastsatt til 8 timer om dagen, fri annenhver søndag og overtidstillegg.

Ikke bare kom Kristiania Vask og Rengjøringskvinders forening inn i forbundet i 1918, også 100 renholdere i Trondheim organiserte seg. Med forbundet i ryggen gikk de ut i streik 3 i uker, og etter en lang kamp fikk de en lønnsforhøyelse på 45,6%.

Skepsis til gifte kvinner i jobb

Mens det til sammen er rundt 30 prosent kvinner i Arbeidsmandsforbundet, har kvinnene vært i flertall i LO som helhet siden 2008.

Fagbevegelsen var lenge en mannsdominert arena, både i ledelsen og medlemsmassen. Den tidlige arbeiderbevegelsens holdning til kvinnearbeidet var tvetydig. I programmene kom det tidlig til uttrykk en positiv holdning til kvinnearbeid og likestilling – men i praksis var holdningene preget av et langt mer tradisjonelt syn.

Lønnsarbeid blant gifte kvinner var særlig uglesett. Det normale hadde vært, særlig etter krigen, at gifte kvinner var husmødre. I 1960 var 55 prosent av alle kvinner over 15 år husmødre, og gradvis ble det stadig mer vanlig at familier hadde to inntekter.

Mange kvinner opplevde imidlertid å få belastende ekstraarbeid som kaffekokere og «husmødre» på arbeidsplassene sine.

Reisen mot toppen

Etter hvert som stadig flere funksjonærer og offentlige ansatte meldte sitt inntog, økte også kvinneandelen i LO. Mens kvinnene utgjorde under 14 prosent av LOs medlemmer ved utgangen 1945, hadde den økt til 32 prosent i 1975.

I de ulike fagforeningene og klubbene ble det også etter hvert flere kvinnelige ledere. Første kvinne i LO-ledelsen var Liv Buck, som ble valgt til sekretær i 1971. I 1985 fikk et større LO-forbund sin første kvinnelige leder, da Liv S. Nilsson ble valgt til leder av Norsk Kommuneforbund (nå Fagforbundet). I 1989 ble Esther Kostøl LOs første kvinnelige nestleder, mens LOs første kvinnelige leder ble Gerd-Liv Valla i 2001.