This content has been archived. It may no longer be relevant
Nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Anita Johansen, støtter LOs vedtak.
Foto: Bjørn Grimstad
– Jeg er glad for at LO sier nei til medlemskap i EUs energiunion. Et medlemskap i ACER risikerer å svekke den nasjonale styringen og kontrollen over våre energiressurser. Vannkraften i Norge er en felles ressurs. Den skal forvaltes i demokratiske rom så den kommer hele samfunnet til gode, sier nestleder Anita Johansen.
Med det vi vet nå kan ikke LO anbefale at Norge implementerer tredje energimarkedspakken. LO mener at saken må utsettes til innholdet i den fjerde energipakken er kjent og en grundig konsekvensanalyse er foretatt. Det har LOs sekretariat vedtatt.
Våre europeiske naboland og EU er Norges viktigste samarbeidspartnere både økonomisk og politisk og utgjør samtidig Norges største eksportmarked. I 2017 gikk 83 % av vareeksporten til Europa. Eksporten til EU utgjorde 70 % av fastlandseksporten samme år. Et forutsigbart og gjensidig samarbeid er nødvendig for å sikre Norge tilgang til EUs indre marked og rammevilkår som er likeverdige med andre EU- og EØS-land. EØS-avtalen har siden inngåelsen ivaretatt Norges interesser på dette området.
Erfaringene fra det nordiske kraftmarkedet viser at grenseoverskridende krafthandel har mye for seg. Idéen om ett felles kraftmarked med like konkurransevilkår i hele EU/EØS-området er imidlertid utfordrende for Norge. Et svært omfattende regelverk med et bredt anvendelsesområde er vedtatt på kort tid. I tillegg til de forslagene som Stortinget nå har til behandling, kommer det nye og omfattende lovforslag for energisektoren i den såkalte vinterpakken.
EUs neste energimarkedspakke er lagt frem av kommisjonen. Rådet og parlamentet inntar i disse dager sine posisjoner til forslaget. Det er også en omfattende energimarkedspakke med flere endringsforslag av den tredje energimarkedspakken.
LO legger til grunn at hvis det blir aktuelt å vurdere implementering av Vinterpakken i Norge vil det skje i en åpen demokratisk prosess, der alle konsekvenser for Norge blir belyst. Behandling av dette regelverket må i inn i en ny behandling i Stortinget før det blir gjeldene rett for Norge.
LO er uenig med regjeringen i åpningen for at kraftprodusenter og alle andre i prinsippet kan søke konsesjon til å bygge nye utenlandskabler. LO mener transmisjonsnettet representerer en viktig infrastruktur som skal ligge til Statnett. Utenlandskablene er en definert del av sentralnettet. Norge vil med de to vedtatte kablene til Tyskland og Storbritannia, samt den fjerde kabelen til Danmark som ble ferdigstilt i 2014 få en økning i kapasiteten til utenlandsforbindelsene på rundt 60 %.
LO mener det er avgjørende for fortsatt industrisatsing i Norge at vi går skrittvis og kunnskapsbasert frem. Det er svært risikabelt å bygge en kabel til Storbritannia før Norge har erfaring med og kjenner konsekvensene av de to kablene Statnett er i ferd med å bygge. LO krever at søknadsprosessen som er i gang for den andre kabelen til Storbritannia stanses.
LO er med den kunnskapen vi har om strukturen og mandatet til den norske regulatoren, dens fullmakter og ved det den nasjonale politiske kontrollen med kraftpolitikken motstander av en fristilling slik den er foreslått. Det omfatter også rekkevidden av EUs og ACERs instruksjonsrett av den norske regulatoren.
Med det vi vet nå kan ikke LO anbefale at Norge implementerer tredje energimarkedspakke. LO mener at saken må utsettes til innholdet i den fjerde energipakken er kjent og en grundig konsekvensanalyse er foretatt.