LO krever økt kjøpekraft

I dag vedtok LOs representantskap oppgjørsformen i årets tariffoppgjør. Årets lønnsoppgjør skal gjennomføres som et forbundsvist oppgjør i tråd med frontfagsmodellen, som betyr at Fellesforbundet forhandler først og legger rammene for resten av arbeidslivet.

Arbeidsmandsforbundet på talerstolen

Under representantskapsmøtet tok renholder og tillitsvalgt Naemy Trandum Aasen ordet. Trandum Aasen var skuffet over at vi ikke fikk en kamp om AFP i dette oppgjøret og fremhevet viktigheten av å løfte de lavtlønte. 

– Jeg er en av sliterne som mest sannsynlig aldri får gått av med AFP, sa Trandum Aasen som poengterte at lavtlønte trenger drahjelp for å tette hullene i AFP-ordningen.

– Vi trenger reell lønnsvekst nå. Vi sitter igjen med mindre og mindre, og mange sliter med å få endene å møtes. Et solid lønnshopp er virkelig sårt trengt, fortsatte Trandum Aasen. 

Trandum Aasen avsluttet sitt innlegg med å rose LO-familiens innsats og solidaritet med de lavtlønte under streiken i 2023. 

LO krever økt kjøpekraft

– Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå er økte lønninger det aller viktigste for våre medlemmer, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Næringslivet går godt og dermed er det rom for et godt lønnsoppgjør. Det var kjernen da LO vedtok rammene for lønnsoppgjøret 2024 under representantskapsmøtet i Oslo.

– Eksportinntektene er historisk høye og industrien har gode tider. Da er det rom for et godt og solid lønnsoppgjør. Det er viktig for å sikre at de som har vært med på å skape disse verdiene, LOs medlemmer, skal ha sin del av verdiskapningen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Økt kjøpekraft

Det er LOs representantskap som bestemmer hvilke krav LO skal ha i forhandlingene med arbeidsgiverne. Årets vedtak var ganske klart: Hovedkravet er økt kjøpekraft hvor lavlønn og likelønn skal prioriteres. Samtidig mener LO det er behov for en bred etter- og videreutdanningsreform.

– Når LO forhandler om lønn, er det fordelingen av verdiskapingen vi forhandler om. Vi skal sikre oss at arbeidstakerne får sin rettferdige andel av overskuddet. Det er grunnlaget for det vedtaket vi har gjort i dag, sier LO-lederen.

Andel av verdiskapingen

Hun peker på at andelen av verdiskapningen som har gått til arbeidsgiverne har økt på bekostning av arbeidstakerne.  Bare siden 2020 har arbeidstakernes andel av bedriftenes verdiskaping sunket 13 prosentpoeng.

– Eierne har stukket av med mer av verdiskapningen, mindre har blitt igjen i lønningsposen til de ansatte. Det blir viktig å sikre at alle tar del i verdiskapningen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten, sier Hessen Følsvik.

Etter og videreutdanning

I tillegg vedtok representantskapet at det er behov for en bred etter- og videreutdanningsreform og forbundene vil stille krav i forbindelse med dette.

– Kravene til kompetanse øker i hele arbeidslivet som følge av digitalisering, grønt skifte og aldrende befolkning. Vi har sagt at vi trenger en kompetansereform for etter- og videreopplæring som favner alle de som er i arbeidslivet, sier Hessen Følsvik.

Hun viser til at det handler om å hindre frafall og få flere inn i jobb, rustet for det kompetanseintensive norske arbeidslivet. 

Fakta om LOs tariffkrav:

Innenfor rammen som Frontfagsmodellen setter, er hovedkravet for lønn økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Gjennom kravene vil vi særlig prioritere en rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn. Lokale forhandlinger må være reelle.

LO mener det er behov for en bred etter- og videreutdanningsreform og vil stille krav i forbindelse med dette. Reformen skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid. Reformen skal utvikles som et tilbud tilpasset både arbeidslivet og den enkelte ansattes behov. Det fremmes også krav om språkopplæring betalt av arbeidsgiver i arbeidstiden.