Støtt vårt arbeide ved å vippse til 10145

Krig er forakt for liv – stopp bombing av sivile

Etter Russlands angrep på Ukraina 24. februar har hjerteskjærende bilder nådd oss. Bombing av sykehus, boliger i ruiner, voldtatte kvinner, døde mennesker i gatene.

Krig er aldri et akseptabelt virkemiddel. Det vi nå er vitner til i Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten. Selv i krig finnes det spilleregler. Det er forbudt å sikte på sivile. Det er forbudt å ikke skille mellom sivile og militære mål.

Det er fremdeles mange av oss som husker Vietnamkrigen. Bildet av jenta som løper naken i napalmregnet har for alltid brent seg inn på netthinna. Vi må aldri lukke øynene for urettferdighet og menneskers lidelser. Vi må aldri glemme massedrapene i Bosnia-Hercegovina og Rwanda. Norsk Folkehjelp vil alltid stå på de undertryktes side.

Blant verdens største humanitære mineryddere
Norsk Folkehjelp er en av verdens største humanitære mineryddere. Vi har klarert mer enn én milliard kvadratmeter jord. Vi har fjernet mer enn 2 millioner landminer og eksplosiver i over 40 land.

Det er 12 år siden forbudet mot klasevåpen trådte i kraft. Det er med stor bekymring vi nå ser at Russland bruker dette fryktelige våpenet i Ukraina.

Klasebomber kan inneholde hundrevis av mindre eksplosive småbomber. Når bomben åpnes i lufta spre de små bomber over et stort område på gjerne på flere tusen kvadratmetere. Mange av bombene eksploderer ikke og blir liggende igjen lenge etter bruk helt til de blir fjernet eller at de forårsaker en ulykke.

Krigen i Ukraina er den verste konflikten på europeisk jord siden Bosniakrigen på 90-tallet. Det har blitt rapportert at et område på størrelse med Troms og Finnmark til sammen allerede er minelagt.

Byer er bombet tilbake til steinalderen. Bildene fra Mariupol vekker til live minner fra et utbombet Sarajevo for 30 år siden. Norsk Folkehjelp har drevet omfattende minerydding i Bosnia i over 25 år, og vi nærmer oss oppløpssida.

Mye tyder på at minesituasjonen i Ukraina kan bli like utfordrende. Når krigen er over er vi beredt til å gjøre vår del av jobben med å fjerne disse dødbringende våpnene.

Vi må beskytte sivile mot eksplosive våpen.
Norsk Folkehjelp er sterkt bekymret for de tunge, eksplosive våpnene som rammer byer og boligområder i Ukraina.

Når slike våpen brukes i tett befolkede områder, vet vi at 9 av 10 skadde og drepte er sivile.
Aller verst rammes barna. Kroppene deres er ekstra sårbare for trykkbølger, brannskader og splintskader. En landmine som kapper beinet av en voksen, dreper et barn.

Bombingen skader også vannledninger, strømnett, veier, avløp, skoler og sykehus. Hverdagen blir vanskelig. Folk sliter med svekket helse og dårligere levekår i lang tid.

Verdens øyne er rettet mot det ufattelige som skjer i Ukraina. Samtidig må vi tørre å minne om at dette skjer også mange andre steder i verden. Vi ser det i Jemen. Vi har sett det samme i Irak. Vi har sett det i Syria. Vi har sett det i Palestina. Vi har fremdeles bombingen av Gaza for ett år siden i friskt minne.

Flere millioner mennesker lever i områder hvor det ligger landminer og klasebomber. Fra sitt skjulested i bakken fortsetter de å drepe og lemleste. I tiår etter at krigen er over.

Vi må endre praksisen rundt bruken av eksplosive våpen
Sammen med en rekke internasjonale organisasjoner er Norsk Folkehjelp sterkt involvert i arbeidet for å få til et forbud mot bruk av eksplosive våpen i urbane områder.

Ikke alle eksplosive våpen er forbudt. Det er heller ikke realistisk å få til et totalforbud. Men skal vi oppnå bedre beskyttelse av sivilbefolkningen, må praksisen endres.

Vi vet at eksplosive våpen har en ekstremt skadelig og grusom effekt når de brukes i byer og tettbebygde strøk. Nå må verdens land inngå en politisk forpliktelse om å unngå en slik bruk.
Politiske erklæringer er ikke juridisk bindende. Likevel kan de føre til positiv endring.

Politisk påvirkningsarbeid nytter!
Norsk Folkehjelp har jobbet med mine- og eksplosivrydding i 30 år. Vi ser de grusomme konsekvensene av disse våpnene. Vi skjønte raskt at vi i tillegg til rydding måtte jobbe politisk for å forby og stanse bruken av dem.

Derfor var vi sentrale i arbeidet med å få på plass internasjonale forbud mot miner og klasebomber. Derfor er vi engasjert i kampen mot atomvåpen, som vi nå har fått et internasjonalt juridisk bindende forbud mot. Vi vet at politisk påvirkning nytter, og vi gir oss aldri.

Forbudet mot landminer har drastisk redusert antall mineofre og utplassering av nye miner. For å få en tryggere verden må vi få på plass internasjonale avtaler. Nedrustningsarbeidet er viktigere enn noen gang!

Støtt forbudet mot atomvåpen!
Norsk Folkehjelp har lenge engasjert seg i kampen mot atomvåpen. De fleste av dagens atomvåpen er mangfoldige ganger kraftigere enn bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser. Ingen hjelpeorganisasjoner eller stater vil være i stand til å hjelpe til i tilstrekkelig grad ved atomkrig. Ødeleggelsene vil være for store.

I dag har 9 land til sammen nesten 14 000 atomvåpen. Over 90 prosent av disse tilhører USA og Russland. Flere hundre er i beredskap, og kan skytes ut på noen få minutter.

Putin har gitt tydelige signaler om at bruken av atomvåpen er på bordet. Å true med slik bruk er forbudt i henhold til FNs atomvåpenforbud som trådte i kraft for et drøyt år siden. Verken de 9 atomstatene eller de 32 landene som baserer seg på beskyttelse fra atommakter anerkjenner traktaten. Norge er dessverre ett av dem.

Vi må bevege oss fra irrasjonell likegyldighet til rasjonell frykt. Vi må innse at atomvåpen er en reell trussel. Vi må jobbe for å eliminere dem. Det skylder vi våre barn og barnebarn. Norsk Folkehjelp krever at Norge slutter opp om forbudstraktaten.

Vi må ikke glemme miljøet!
Miljøskader kommer ofte i skyggen av krigens brutalitet. Men de kan gjøre de humanitære konsekvensene farligere og mer langvarige.

Miljøskader går først og fremst ut over de menneskene som skal leve av og med naturen når krigen er over. De påvirker folks levebrød og helse. Vi vil få hyppigere sultkatastrofer. Stadig flere vil bli miljøflyktninger. Tvunget på flukt fra sulten. Mennesker vil dø av sykdommer som ellers ikke ville forekommet.

Også før en krig bryter ut har verdens militærvesen en negativ virkning på miljøet. Opprustning er en klimaversting. Det amerikanske militæret slipper årlig ut mer drivhusgasser enn hele land som Danmark og Portugal. Da tar vi ikke med utslippene som skyldes krigføring.

Vi kan gjøre en innsats i Ukraina!
Norsk Folkehjelp har nå startet arbeidet med å formidle materiell til humanitær minerydding i Ukraina. Landets sivile beredskap har ekspertise og personell. Det de mangler er mineryddingsutstyr, vester og hjelmer, førstehjelpsutstyr og kjøretøy.

Det kommer til å bli et kappløp med tida. Vår støtte vil bidra til å redde liv. Til å rydde områder der folk ferdes. Til å redde mennesker ut av bombede bygninger. Til å skape trygge passasjer for sivile i byer fulle av udetonerte eksplosiver.

Samtidig som denne operasjonen forberedes, har vi et team på bakken i det vestlige Ukraina. Vi vil samarbeide med frivillige organisasjoner som vet hvordan de skal får hjelpen dit behovene er størst. Den ukrainske fagbevegelsen er også en viktig samarbeidspartner.

Ukrainas aktive sivilsamfunn gjør en stor og viktig jobb i dag. De distribuerer mat, klær, telt og annet livsnødvendig som folk på flukt er avhengig av. Norsk Folkehjelp har lang erfaring i å bidra til å gjøre best mulig arbeid med knappe ressurser. Dette arbeidet kan dere støtte!

Krigen er ikke over før den slutter å drepe!
Mens krigen pågår lever folk i konstant frykt. De prøver å beskytte seg som best de kan. Frykten blir ikke alltid borte når krigen tar slutt. I Norsk Folkehjelp vet vi så altfor godt at etter en krig ligger det igjen et stort antall livsfarlige miner og eksplosiver.

Hvert år skades og lemlestes mange tusen mennesker. Mer enn halvparten av dem er barn. Barns nysgjerrighet og leketrang er den samme verden over. De plukker opp spennende gjenstander som viser seg å være livsfarlige eksplosiver.

De kan ligge hvor som helst. I hjemmene til flyktninger som endelig kan vende hjem. I veikanten eller ute på åkeren. På lekeplassen og fotballbanen. Vårt mål er å beskytte sivile gjennom å fjerne denne trusselen. Slik kan vi verne om folks liv og helse.

Det er en konstant kamp mot klokka for å komme fram først: Før et barn plukker opp en udetonert klasebombe. Før en flyktning vender tilbake til sitt hjem og utløser et eksplosiv festet til inngangsdøra, til sofaen eller komfyren. Før noen tråkker på en landmine gjemt i bakken. Det finnes en helt konkret løsning på dette: Det må ryddes!

Vår omfattende virksomhet:
Daglig jobber Norsk Folkehjelps 1600 mineryddere, over 20 land, med å være først ute. Det haster. For hver gang vi klarer det, er et liv eller lem spart.

Når krigen i Ukraina er over, skal vi bruke denne kompetansen også her. Vi skal stå klar til innsats når krigen slutter. Men det trengs penger til minerydding når den tid kommer, og den jobben kan vi begynne med allerede nå.

Vi lever i et rolig hjørne av verden. Vi har overflod av det meste, sammenlignet med de områdene i verden der det er krig og nød. Vi kan lindre noe av denne nøden, og skape endring, selv med små bidrag. Når mange støtter vårt arbeid, kan vi utrette mye. En av dem kan være deg!

Gjør en innsats for ukrainske flyktninger i Norge!
Her hjemme gjør Norsk Folkehjelps medlemmer en stor innsats for å bedre hverdagen for de ukrainske flyktningene. Vi gjør vårt beste for å ta godt imot dem som er tvunget på flukt fra grove krigshandlinger.

Det er mye vi kan bidra med – hver og en av oss. Du kan være med på aktiviteter for barn på mottak. Du kan være samtalepartner for kvinner som trenger å bearbeide traumatiske opplevelser. Du kan hjelpe flyktningene med å orientere seg i det norske samfunnet. Eller du kan rett og slett bli en god venn. Ta kontakt med oss hvis du vil gjøre en innsats.

Solidaritet med alle ofre for krig og konflikt!
Det er viktig at den rausheten vi tar imot de ukrainske flyktningene med, også må gjelde folk fra andre land som flykter fra krig og nød og overgrep. Vi må protestere høylytt når menneskers verdi vurderes utfra hudfarge, religion eller nasjonalitet.

Nå stilles vår solidaritet på prøve. Som et av verdens rikeste land må vi vise at vi er villig til å stille opp når det trengs. Det må ikke bli sånn at vi kutter i bistandsbudsjettet fordi vi tar imot flyktninger fra Ukraina. Prisen for det som skjer i Ukraina skal ikke betales av folk i Libanon, i Syria eller i Sør-Sudan.

Hjelper det å støtte?
Som fagbevegelsens humanitære organisasjon vil Norsk Folkehjelp aldri gi opp å kjempe for en rettferdig fordeling av ressursene. For en verden med redusert ulikhet, med mindre fattigdom. Det har vi holdt på med siden 1939. Internasjonalt og i vårt eget land.

Det er lett å tenke at bistanden drukner i et hav av krig og elendighet. Mange har blitt påvirket av snakket om godhetsindustrien. Om at hjelpeorganisasjonene meler sin egen kake, og bidrar til å støtte korrupte regimer og falske hjelpetrengende.

Denne fortellingen fungerer ikke nå som ofrene er så nær oss på mange måter. Derfor har den stilnet. Rasistene er også mer lavmælte. De ukrainske flyktningene passer ikke inn i deres bilde av fremmedkulturelle folk på flukt.

Vi vet at innsatsen vår nytter. Vi vet at våre samarbeidspartnere i mange land bruker ressursene til befolkningens beste. Til å endre samfunnet. Til å bidra til et bedre liv for dem som har minst. Det vet vi fordi vi følger hjelpen helt fram. Derfor kan vi også garantere at den støtten dere gir oss i dag vil nå fram dit den skal.

Slik kan du støtte årets 1. mai-aksjon:
Det er mange måter dere kan støtte opp under årets 1. mai-aksjon på. Dere kan legge penger i de grønne bøttene som mange ivrige folkehjelpere går rundt med, eller dere kan vippse til 10145

Dere kan også bidra på andre måter. Norsk Folkehjelps lokale lag mobiliserer over hele landet for å støtte flyktningene når de blir bosatt i kommunene. Vi trenger flere frivillige til aktiviteter som kan gjøre hverdagen deres bedre. Dere vil bli tatt imot med åpne armer.

Hva med russerne?

Helt til slutt må vi ikke glemme russiske medmennesker i Norge som på grunn av krigen i Ukraina blir utsatt for vold og mobbing. Det føyer seg inn i det antirasismearbeidet som i mange år har vært en del av Norsk Folkehjelps arbeid. Vi må plassere ansvaret for krigen der det hører hjemme, hos Putin og hans våpendragere i Kreml. Ikke hos den enkelte russer i Norge.

KRIG ER FORAKT FOR LIV.
FRED ER Å SKAPE
KAST DINE KREFTER INN:
DØDEN SKAL TAPE