Anita Johansen, forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund
Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet
Kjersti Barsok, forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Over hele verden markeres renholdernes kamp i dag. Dagen blir brukt til å sette lys på utfordringene i bransjen og stille krav til arbeidsgivere og politikere. I år har våre medlemmer valgt å sette søkelyset på hele stillinger, da en av de største utfordringene for renholdere er ufrivillig deltid. Kun halvparten av arbeidstakerne i renholdsbransjen jobber heltid. Mange har små stillingsbrøker i kontraktene sine, og er avhengig av å ta vakter på kort varsel for å kunne betale husleie og sette mat på bordet.

De lave stillingsbrøkene skaper en uforutsigbar og utrygg hverdag, en hverdag preget av uro og bekymringer. Det skaper også store problemer hvis man blir permittert. Det blir umulig å leve på dagpengene og man må i verste fall søke sosialhjelp. Det gjør det også vanskelig, for å ikke si umulig, å få boliglån og å komme seg inn på boligmarkedet.

Men alt går ikke i feil retning. Våre medlemmer i renholdsbransjen opplever at de blir mer satt pris på etter at koronapandemien kom til Norge. Fra å ikke ha blitt hilst på, får renholderne nå et «hei» eller kanskje til og med en takk for jobben de gjør. Om holdningsendringen blir varig gjenstår å se.

Mange skjønner nå at det kreves fagkunnskap for å drive med profesjonelt renhold. Det kreves innsikt om utstyr, kjemikalier, metoder og bruk av maskiner. Renhold er nå anerkjent som en kritisk samfunnsfunksjon, og flere ser viktigheten for beredskapen. Men i realiteten har renhold hele tiden vært en grunnleggende forutsetning for å holde samfunnet i gang. Dessverre gjenspeiles ikke dette i renholdernes lønns- og arbeidsvilkår. Renholdsbransjen er fortsatt preget av useriøse bedrifter, lav lønn og dårlige arbeidsvilkår. I de mørkeste delene av bransjen brukes renholdsbedrifter som skalkeskjul for menneskehandel, prostitusjon, narkotika og hvitvasking av penger.

Faste og hele stillinger er et av de viktigste tiltakene mot fattigdom og for en forutsigbar tilværelse. Her har både det offentlige og private næringsliv en lang vei å gå. Sammenlignet med våre nordiske naboland, har Norge en høyere andel deltidsarbeidende. Deltidsfellen har lenge vært en utfordring for spesielt kvinner, men de seneste årene har menn med innvandrerbakgrunn bidratt til mer kjønnsbalanse i renholdsbransjen. Arbeidstakere med innvandringsbakgrunn jobber oftere deltid enn de som er født i Norge, samtidig som deltidsandelen er høyere blant kvinner enn blant menn. Men sammenlignet med andre bransjer sliter også menn, særlig innvandrermenn, i renholdbransjen med ufrivillig deltid. Rapporter viser også at den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i bransjen har gått ned over tid. Denne utviklingen må vi snu.

Arbeidsmiljøloven gir deltidsansatte rettigheter for å sikre at ingen skal behøve å jobbe ufrivillig deltid. Vi krever at våre arbeidsgivere følger arbeidsmiljøloven også på dette punktet.

Kampen for heltid fortsetter!