Kritiske råmaterialer er blitt et spørsmål om mer enn marked og pris. Rapporten viser at tilgang på slike materialer i økende grad handler om geopolitikk, sikkerhet og industriell robusthet. Økt etterspørsel fra energiomstilling, digitalisering og forsvarsbehov, kombinert med sterk konsentrasjon av produksjon – særlig i Kina – gjør verdikjedene sårbare og strategisk viktige.
Dette er noe rapporten fra Prosess 21 viser. Les hele rapporten her
Verdiskapingen skjer etter uttaket
Rapporten peker på at det ikke er tilstrekkelig å ha mineraler i bakken. Det avgjørende er evnen til å utvinne, prosessere og levere materialer med riktig kvalitet til de riktige verdikjedene. Et av hovedfunnene er at verdiskapingen i stor grad skjer i de mest avanserte leddene, der råvarer foredles til produkter med høy verdi. Norge står særlig sterkt i denne delen av verdikjeden, med en teknologisk avansert prosessindustri. Samtidig er det nettopp i prosessering og raffinering de globale verdikjedene er mest sårbare. Det er her rapporten peker på at Norge kan spille en større rolle i å sikre tilgang på kritiske materialer i Europa. Et gjennomgående poeng i rapporten er at mineralnæringen ikke kan utvikles isolert. Den må kobles tettere til industri og videreforedling.
Dette peker på behov for:
– økt investeringsvilje
– bedre samspill i verdikjedene
– tydeligere prioriteringer i politikk og virkemidler
Uten dette vil ikke ressursene gi økt verdiskaping i Norge.
Nye krav i en mer urolig verden
Rapporten beskriver en tydelig dreining i internasjonal politikk. EU, USA og andre allierte land bruker i økende grad virkemidler for å sikre tilgang på råmaterialer. Det betyr at tilknytning til allierte verdikjeder og evne til å levere på krav til kvalitet, volum og leveringssikkerhet blir viktigere framover.
Veien videre
Prosess21 og Forskningsrådet vil nå følge opp med to studier:
- én om Norges behov knyttet til EUs Critical Raw Materials Act, i lys av en mulig EØS‑innlemmelse
- én om Norges rolle som leverandør i strategiske verdikjeder, med vekt på sårbarheter og krav til kvalitet, volum og leveringssikkerhet
Målet er å gi grunnlag for hvilke tiltak Norge bør prioritere frem mot 2030.
Fagbevegelsen vil ha tydeligere statlig rolle
Rapporten gir et faktagrunnlag for en diskusjon som allerede pågår i fagbevegelsen.
Både LO‑kongressen og landsmøtet i Norsk Arbeidsmandsforbund har vedtatt at staten bør ta en mer aktiv rolle i mineralnæringen, blant annet ved å utrede et statlig mineralselskap og styrke investeringene.
I en artikkel i Arbeidsmanden du kan lese her sier forbundsleder Frank Toks:
– Vi har store ressurser i Norge, men uten tydelig styring og investering risikerer vi å gi fra oss verdiskapingen.
Et bedre grunnlag for diskusjon
Rapporten gir ingen ferdige svar, men løfter diskusjonen fra enkeltprosjekter til et større bilde: hvordan Norge inngår i globale verdikjeder – og hva som skal til for å ta en sterkere posisjon.
Det gir et bedre utgangspunkt for å diskutere både eierskap, investeringer og hvilken rolle staten skal ha i utviklingen av mineralnæringen.



