Men behovet for arealer kommer ikke til å forsvinne. Norge skal elektrifiseres, bygge ny industri og utvikle transportinfrastrukturen. Det betyr at hensynet til natur i økende grad må veies mot behovet for blant annet vei, jernbane og kraftnett. Det gjør spørsmålet om hvor vi bygger minst like viktig som hvor mye vi bygger.
Plass til 200 000 fotballbaner med hytter
Hyttebyggingen viser hvor store arealer som allerede er satt av til utbygging. NINA har beregnet at et areal tilsvarende rundt 200 000 fotballbaner er satt av til framtidig hyttebygging. Dersom planene skulle bli realisert, ville arealet som brukes til tettbygde fritidsboligområder bli omtrent tredoblet. NRK kom med en viktig artikkel rundt dette. Les den her. Det betyr ikke at alle disse hyttene kommer til å bli bygget. Men arealene ligger allerede inne i kommunale planer. Dermed blir det også et spørsmål om prioritering: Når samfunnet samtidig trenger arealer til strømnett, transport, boliger og næringsutvikling, hvor mye natur skal vi bruke til andre formål?
Et tak på utslipp fra nedbygging
Miljødirektoratet foreslår at Norge får et nasjonalt mål for utslipp fra arealbruksendringer, inspirert av måten jordvernmålet fungerer på. En mulig løsning er å sette et tak på hvor store utslipp nedbygging av natur kan føre til. Taket kan så reduseres fram mot 2050. Utviklingen kan følges gjennom indikatorer, slik at politikken kan justeres dersom utslippene ikke reduseres raskt nok. Rapporten peker også på arealnøytralitet som et mulig mål. Enkelt forklart handler arealnøytralitet om at vi først forsøker å bruke arealer som allerede er bygget ut, og at netto tap av natur skal unngås. Det betyr blant annet mer fortetting, gjenbruk av allerede bebygde områder og bruk av såkalte grå arealer framfor å ta ny natur.
Veibygging krever nedbygging av natur. Kan den erstattes andre steder? FOTO: WERNER JUVIK
Men Miljødirektoratet understreker at kompensasjon ikke bør bli en enkel vei ut: Det er i liten grad mulig å kompensere for selve klimagassutslippet fra nedbygging, fordi utslippet skjer umiddelbart mens opptaket i restaurert eller nyetablert natur kan ta flere tiår.
Nordre Follo prøver det ut i praksis
Nordre Follo er interessant fordi kommunen har forsøkt å gjøre arealnøytralitet til praktisk arealpolitikk.
Kommunen vedtok et mål om arealnøytralitet allerede da den nye kommunen ble etablert. I kommuneplanens arealdel fra 2023 innførte kommunen bestemmelser om arealnøytralitet og økologisk kompensasjon, ifølge kommunen selv som den første kommunen i landet. Hovedprinsippet er at allerede utbygde områder skal gjenbrukes og fortettes framfor å bygge ned natur og landbruksarealer. Et konkret eksempel finnes på Skotbu. Der skal Nordre Follo bygge et nytt høydebasseng. Prosjektet er brukt som pilot for det kommunen omtaler som Norges første kommunale, arealnøytrale bygg. Det er utarbeidet både naturmangfoldregnskap og klimaregnskap for naturinngrepet, og tre mulige områder for naturrestaurering og økologisk kompensasjon er vurdert. Les mer om prosjektet her
Poenget er altså ikke at nødvendig infrastruktur ikke kan bygges. Poenget er at naturkostnaden ved utbyggingen blir synlig og må håndteres som en del av prosjektet.
Vi må prioritere arealene bedre
Norge skal kutte utslipp, samtidig som vi trenger mer kraftproduksjon og strømnett, transportinfrastruktur, boliger og arbeidsplasser. Alt dette krever arealer. Samtidig er arealendringer den største negative påvirkningsfaktoren på truede arter i Norge. Løsningen kan derfor ikke være at vi slutter å bygge. Men det betyr at vi må bli bedre til å skille mellom utbygging samfunnet trenger, utbygging som kan plasseres annerledes og nedbygging som kanskje kan unngås helt.
Miljødirektoratets nye rapport setter nettopp denne diskusjonen på dagsorden: Skal Norge klare å bygge infrastrukturen og arbeidsplassene vi trenger i det grønne skiftet, samtidig som tapet av natur skal reduseres, må areal bli en ressurs vi forvalter langt mer bevisst enn i dag