15. juni markeres Cleaners Justice Day over hele verden. Dagen løfter fram renholdere og vektere – yrkesgrupper som holder bygg og samfunn i gang, men som også er blant de første som merker konsekvensene av klimaendringer.
En ny internasjonal undersøkelse fra UNI Global Union bekrefter det mange allerede opplever i arbeidshverdagen:
6 av 10 sier at ekstremvær har gjort jobben mer krevende eller farligere.
7 av 10 rapporterer helseplager.
1 av 3 har mistet oppdrag eller inntekt som følge av værhendelser.
Les hele rapporten her: New UNI report: Injured, unpaid and unable to say no — how extreme weather is punishing cleaners and security officers
Dette er ikke enkelthendelser. Det beskriver en arbeidshverdag som har blitt tyngre. For Naemy Trandum Aasen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund er dette en kjent problemstilling som har blitt diskutert på mange nivå i Europa.
– Vi ser at renholdere taper penger når de må bli hjemme på grunn av ekstremvær. I tillegg kan de ble utsatt for smittefare ved renholdsoppdrag om det ikke er klare skillelinjer på hva renhold og sanering er. Naemy Trandum Aasen.
Naemy T. Aasen åpner Cleaners Justice Day i Trondheim
Dette sammen med viktigheten av godt HMS arbeid, dialog og aktive tillitsvalgte var tema da bransjeråd for renhold og avdeling 8. arrangerte Cleaners Justice Day markering på Trondheim torg.
Ekstremvær er allerede en del av arbeidshverdagen
Tallene fra UNI samsvarer med det som rapporteres i Norge. I LOs tillitsvalgtpanel svarer 32 prosent at de har blitt utsatt for ekstremvær i arbeidshverdagen. Du kan lese mer om undersøkelsen her
Silje Guleng fra Veiskille snakket under markeringen om de som ikke kan ta hjemmekontor når det er ekstremvær.
En renholder som jobber på flere bygg i løpet av dagen, forteller om hvordan små endringer i været kan få store konsekvenser. På varme sommerdager kan enkelte rom bli som drivhus. Temperaturen bikker 30 grader allerede før arbeidsdagen er i gang, og når sola står på gjennom glasstak, blir arbeidsforholdene krevende. Arbeidsdagen er likevel fastlagt ned til minutter. Oppgaver er fordelt mellom flere bygg, og gjennom digitale systemer må arbeidet registreres og dokumenteres fortløpende. Det er liten mulighet til å gjøre enkle tilpasninger, som å ta de mest varmeutsatte områdene først på dagen. Konsekvensen er at arbeidet fortsetter som planlagt, selv når forholdene tilsier noe annet.
Den samme mangelen på fleksibilitet går igjen i den internasjonale rapporten. En vekter beskriver situasjonen slik:
«When extreme weather hits, I still have to go to work. There is no one else to take over.»
Renhold på dagtid kan bidra til mindre utslipp
Videre viste Guleng til at renhold på dagtid kan bidra til mindre utslipp. Bygg står for rundt 40 % av all energibruk i Norge. Bare ved enkle tiltak som styring av drift, senking av temperatur og slå av lyset om natten kan redusere energiforbruket i byggene våre med 30 %. Det betyr på samme tid at renholderen må arbeide på dag. Vi kan ikke være med på at renholdere blir brukt som en unnskyldning for å ikke investere i styringsteknologi som kan være med å bidra til mindre utslipp. Her må vi alle dra lasset sammen og arbeidsgiver må stille krav til kunden så det kan bli pluss i alle sine bærekrafts rapporter.
Et arbeidsliv som må tilpasses
Undersøkelsen fra UNI viser at 6 av 10 påvirkes av ekstremvær, men bare 5 prosent har fått opplæring i hvordan de skal håndtere det. Det peker på et tydelig gap mellom hvordan arbeidslivet er organisert i dag og de belastningene som faktisk møter arbeidstakerne. Klimaendringene skjer raskt. I mange arbeidsplasser henger systemene etter.
Konsekvensen blir at risiko, kostnader og belastning skyves over på den enkelte – i form av dårligere helse, lavere inntekt og mindre kontroll over egen arbeidshverdag. Silje Guleng
Rapporten og markeringene i hele Europa viser hva renholdere og vektere står i om dagen. Aasen og Guleng er enige om at her er det mange viktige saker forbundet må jobbe med fremover.