Klimaendringene merkes allerede ute på norske anlegg og veier. For deltakerne var det liten tvil om at både avtaleverk og beredskapsrutiner må holde tritt med en arbeidshverdag som blir stadig mer krevende.
Vil ha lønn når veiene stenger
Når røde farevarsler, flom eller uvær gjør det umulig å komme seg på jobb, risikerer mange å tape inntekt uten å ha gjort noe galt.
Det reagerer deltakerne på.
– Vi må få lønn dersom vi ikke kommer oss på arbeid. Det kan ikke være arbeidstakerne som skal sitte igjen med regningen når ekstremvær stanser samfunnet
Behovet for klare regler ble trukket fram som en av de viktigste sakene på kurset. Mange mente at virksomhetene må planlegge langt bedre for situasjoner der ansatte blir satt under stort press over tid.
– Vi vet at slike hendelser kommer oftere. Da må vi ha planene klare på forhånd, ikke begynne å lage dem når krisen allerede er i gang.
Gruppediskusjon
Advarer mot slitasje i lange beredskapssituasjoner
For trafikkdirigenter kan ekstremvær bety lange dager ute på rassteder, flomutsatte områder eller veier med store trafikale utfordringer.
Deltakerne pekte på at bemanningen ofte blir en kritisk faktor.
– Når folk står i krevende situasjoner over mange timer eller flere døgn, må det finnes støttebemanning. Ingen er tjent med at ansatte presses til det ytterste.
Flere tok til orde for at øvelser og trening bør bli en fast del av beredskapen.
– Vi trener på mye annet. Hvorfor trener vi ikke mer på situasjoner som vi vet kommer oftere?
Vil ha større handlingsrom i varmen
Hjelm og arbeidstøy ble også gjenstand for debatt.
Deltakerne understreket at sikkerheten alltid må komme først, men stilte spørsmål ved om reglene i noen situasjoner kan bli for lite fleksible.
Et eksempel som ble trukket fram var trafikkdirigenter som arbeider ved asfaltering.
– Hvis asfaltarbeiderne ikke har krav om hjelm i den aktuelle jobben, må det være mulig å diskutere om de samme vurderingene kan gjøres for trafikkdirigentene.
Samtidig etterlyste flere løsninger som gjør det mulig å holde på den nødvendige synligheten uten at arbeidstøyet blir en ekstra belastning i perioder med sterk varme.
Engasjerte tillitsvalgte
Reagerer på økende kontroll
Digitalisering var et annet tema som skapte reaksjoner.
Et eksempel som ble løftet fram, handlet om en ansatt som kjørte en omvei for å hente en kollega. Kort tid etter ble vedkommende kontaktet og bedt om å forklare hvorfor ruten var endret.
For flere av deltakerne illustrerer dette en utvikling de er bekymret for.
– Teknologien skal hjelpe oss å gjøre jobben tryggere og enklere. Den skal ikke brukes til å følge med på hver eneste bevegelse.
Deltakerne var samstemte om at bruk av GPS-sporing og andre kontrolltiltak må ha et tydelig og saklig formål. Etter personvernregelverket (GDPR) kan arbeidsgivere ikke samle inn eller bruke personopplysninger uten et lovlig behandlingsgrunnlag og et klart definert formål.
Nye utfordringer krever nye svar
Kurset i Stavanger viste at spørsmål om ekstremvær, beredskap, HMS og personvern ikke lenger er problemstillinger for framtiden. For trafikkdirigentene er dette utfordringer de møter her og nå.
Og budskapet fra samlingen var tydelig: arbeidstakernes sikkerhet, lønn og personvern må ha samme oppmerksomhet som framkommeligheten på veiene.