For mange av Arbeidsmandsforbundets medlemmer betyr hetebølge noe helt annet enn lange dager på stranden. Trafikkvakter, asfaltleggere, vektere og anleggsarbeidere har ingen mulighet til å flytte arbeidet sitt vekk fra solen.

Å jobbe i varmen har blitt hverdagen også i Norge

Gjennom Veiskille-prosjektet har vi det siste året satt søkelys på hvordan klimaendringene påvirker arbeidshverdagen sier prosjektleder Silje Guleng. Ett av temaene som stadig kommer tilbake er ekstrem varme. I fjor fikk vi tilbakemeldinger fra trafikkvakter som sto i direkte sol i temperaturer rundt 30 grader gjennom store deler av arbeidsdagen.

Mer enn 140 værstasjoner registrerte hetebølge i Norge i løpet av juli 2025. Alle fylker hadde stasjoner med temperaturer over 30 grader. Meteorologisk institutt beskriver dette som første gang så høye temperaturer ble registrert over et så stort område i så lang tid. Disse erfaringene viser at hete ikke lenger er et problem som bare angår land i Sør-Europa. Det er blitt en del av norsk arbeidsliv.

Særlig krevende for utearbeidere

Asfaltarbeidere jobber i omgivelser der varmen kommer både ovenfra og nedenfra. Trafikkvakter står ofte lange dager ute uten naturlig skygge. Vektere kan tilbringe timevis utendørs på arrangementer, byggeplasser eller transportsentraler. I tillegg kommer arbeidstøy og verneutstyr som kan gjøre kroppen enda varmere.

– Nedenfor ser dere et eksempel på en arbeidsplass som kan bli en HMS fare ved ekstrem varme, forklarer Guleng. Store mørke flater som samler varme og reflekterer solen avgir hete. I tillegg er dette på en anleggsplass hvor det støpes betong som igjen avgir varme. Arbeidsoppgavene tilsier at alle som er på området må ha dekkende vernetøy og hjelm. Bildet er et eksempel på hvordan en tipp topp arbeidsplass til vanlig kan bli en varmefelle. Derfor må arbeidsgiver, verneombud og tillitsvalgte snakke sammen om hvordan arbeidet skal løses på slike dager.

Når temperaturen stiger, øker risikoen for hodepine, svimmelhet, uttørking og redusert konsentrasjon. Det kan igjen føre til flere feil og større risiko for ulykker, i tillegg til starten på alvorlige helseproblemer. Derfor er det viktig at varme ikke behandles som et komfortproblem, men som et HMS-spørsmål.

Arbeidsgiver har ansvaret

Mange spør om det finnes en temperaturgrense som gjør at arbeidet må stanses. Svaret er nei. Norsk regelverk har ingen fast øvre temperaturgrense for arbeid. Samtidig betyr ikke det at arbeidsgiver står fritt til å la arbeidstakere stå i hvilken som helst varme.

Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, og Arbeidstilsynet er tydelige på at arbeidsgiver har ansvar for å vurdere risikoen og sette inn nødvendige tiltak når varmen blir en belastning eller en sikkerhetsrisiko. Arbeidsgiver må derfor planlegge arbeidet, gjennomføre risikovurderinger og tilpasse arbeidsdagen dersom forholdene krever det. Sjekk sidene til arbeidstilsynet her

Blir forholdene så alvorlige at de utgjør fare for liv eller helse, har verneombudet en viktig rolle. Dersom verneombudet vurderer at arbeidet innebærer umiddelbar fare for arbeidstakernes helse eller sikkerhet, kan arbeidet stanses inntil forholdene er rettet opp.

Hva kan tillitsvalgte gjøre?

Tillitsvalgte kan ta initiativ til å diskutere varme og ekstremvær med arbeidsgiver som en del av virksomhetens HMS-arbeid. Hvordan skal arbeidsplassen håndtere dager med temperaturer på 28, 30 eller 32 grader? Hvem har ansvar for å skaffe vann? Hvor skal pauser tas? Finnes det skyggefulle områder eller avkjølte pauserom?

Det kan også være lurt å få på plass klare rutiner for når ekstra pauser skal innføres, hvordan arbeidsoppgaver kan flyttes til kjøligere tidspunkt på dagen, og hvordan ansatte skal varsle dersom de opplever varmebelastning.

Mange steder er dette spørsmål som først blir tatt opp når varmen allerede er kommet. Da er det ofte vanskeligere å finne gode løsninger.

Vi trenger tydeligere regler

I Veiskille har vi fulgt debatten om arbeid i varme gjennom kampanjen Too Hot To Work. Flere europeiske land har allerede innført tydeligere regler for hvordan arbeidsgivere skal håndtere ekstrem varme. I enkelte land finnes det temperaturgrenser, krav om ekstra tiltak eller ordninger som gjør det mulig å avbryte arbeidet uten at arbeidstakerne mister hele inntekten. Guleng mener erfaringene fra Europa viser at dette er et område der fagbevegelsen har vært viktig for å få på plass bedre vern.

– Arbeidsgivere er som folk flest. Varme oppleves forskjellig. Nettopp derfor mangler vi noe viktig i Norge i dag: tydelige skillelinjer for når belastningen blir for stor og hvilke tiltak som skal settes inn. Det kan ikke være opp til den enkelte leder å avgjøre hvor mye varme folk skal tåle på jobb. Silje Guleng

Fagbevegelsen har kjempet fram sterkere rettigheter og tydeligere regler flere steder i Europa. Når hetebølger blir vanligere også i Norge, må vi diskutere hvordan vi sikrer arbeidstakerne her hjemme. Dette handler ikke bare om været. Det handler om helse, sikkerhet og et trygt arbeidsliv.

Se film fra BWI om hvordan heten påvirker arbeidsdagen til ute arbeidere rundt i verden