Dagens sykelønnsordning er rettferdig

Sykelønnsordningen har vært et viktig sikkerhetsnett for norske arbeidstakere siden 1978. Nå ønsker arbeidsgiverorganisasjoner å svekke ordningen. Forbundsleder Brede Edvardsen mener kutt i sykelønnsordningen først og fremst vil gå ut over vanlige arbeidsfolk.

– Kutt i sykelønnsordningen vil primært ramme arbeidsfolk med fysisk krevende jobber. Folk som ikke har mulighet til å gå tidlig på fredager eller jobbe hjemmefra, sier Edvardsen.

Edvardsen understreker viktigheten av sykelønnsordningen som en essensiell del av velferdssystemet og advarer mot potensielle konsekvenser av kutt.

– Sykelønnsordningen er mer enn bare en utgiftspost; den er et sikkerhetsnett som skaper trygghet og bidrar til et stabilt arbeidsliv. Å kutte i sykelønnen vil få uheldige konsekvenser, både for den enkeltes helse og for tilliten i arbeidslivet, sier forbundsleder Brede Edvardsen.

Finn ut hva du taper på kutt i sykelønna

Edvardsen mener at full sykelønn er en grunnleggende økonomisk trygghet for de som rammes av sykdom og hindres i å jobbe.

– Sykelønnsordningen er vår felles forsikring. Dette er solidaritet i praksis og et uttrykk for at vi tar vare på hverandre. Å kutte i sykelønnen påfører folk økonomisk bekymring i tillegg til sykdommen, noe som strider mot prinsippet om et tryggere arbeidsliv, fortsetter Edvardsen.

Sykelønnsordningen er rettferdig

Sykelønnsordningen er en rettighet som sikrer alle ansatte, uavhengig av inntekt. Dersom sykelønnen reduseres, kan dette øke ulikheten i arbeidslivet, ettersom lavtlønte arbeidere ofte har færre beskyttelsesordninger gjennom sine avtaler enn høyere lønnede. Dette vil skape en større belastning for de som allerede er sårbare, særlig i yrker med høy fysisk belastning som ofte har høyere sykefravær.

Inkluderende arbeidsmiljø fremmer motivasjon

Flertallet av arbeidstakere ønsker å være i arbeid, og mange opplever det som viktig for livskvaliteten. Å redusere sykelønn antas ikke å øke motivasjonen for å vende tilbake raskere. Tvert imot kan et inkluderende arbeidsmiljø og tilrettelagt arbeid være mer effektive tiltak for å støtte dem som er sykmeldte i å komme tilbake når de er kan.

Internasjonal sammenligning bidrar til misforståelser

Norske sykefraværstall blir ofte sammenlignet med andre lands, særlig Sverige, hvor sykefraværet er lavere. Men de ulike landene har forskjellige systemer og ordninger, som pensjon, uføreforsikring og arbeidsledighetstrygd. Disse henger tett sammen og påvirker også sykefraværsstatistikkene. For å forstå utviklingen i norsk sykefravær bør vi først og fremst se på norske tall over tid fremfor å trekke direkte paralleller til andre land.

Størst fravær blant de eldste

Debatt om økning i fravær blant unge arbeidstakere har dominert mediene, men ser man nærmere, viser statistikken at sykefraværet generelt øker med alderen. Muskel- og skjelettplager er blant de vanligste årsakene, fulgt av psykiske helseproblemer. Lange fravær står for den største andelen av sykefraværet, og dette bør være et hovedfokus for å redusere sykefravær totalt sett.

Høy fysisk arbeidsbelastning gir høyere sykefravær

Det er store forskjeller i sykefravær mellom ulike sektorer. Yrker som ofte innebærer fysisk krevende arbeid og turnusordninger, har høyere sykefravær enn kontorbaserte yrker. Dette antyder at sykefraværet ofte handler om arbeidsbelastning og tilretteleggingsmuligheter, snarere enn om nivået på sykelønnen.

– For å redusere sykefraværet er det viktig å styrke forebyggende tiltak som IA-avtalen, som sikrer systematisk oppfølging av sykmeldte. Tiltak som fremmer tilrettelegging, godt arbeidsmiljø og dialog er viktige for å redusere sykefravær på lang sikt, sier forbundsleder Brede Edvardsen til slutt.