Hvordan fagforeningene skal forholde seg til varmere temperaturer var et viktig tema da Veiskille deltok på konferansen Just transition in the built enviroment, arrangert av BWI.

Klimaendringene gjør at vi får varmere sommerdager. Bare i Norge i sommer hadde vi på Østlandet 19 dager over 26 grader i sommer. 6 av dem var over 30 grader og 2 av dem over 32 grader. I Norge har vi i dag ingen regler for hvilke temperaturer som krever ekstra beskyttelse for arbeiderne.

Eksempler fra andre land

Spania har i sin arbeidsmiljølov at over 32 grader skal det ikke arbeides utendørs. Ved 30 – 32 grader kan det arbeides noe ved at arbeidsgiver legger til rette med vann, pauser og lignende. De ansatte og bedriftene har mulighet til å ta ut inntil 50 timer i sommerhalvåret med timer som ikke det er mulig å arbeide på grunn av varme. Når dette gjelder avtales lokalt med leder. Når arbeidstaker tar ut en slik time får hen bare 50 % lønn. Arbeidsgiver får dekket halvparten av lønnsutgiftene ved slike timer fra et statlig fond.

Arbeidstakere i Italia som må stoppe arbeidet på grunn av ekstrem varme kan få lønn dekket gjennom Cassa Integrazione Guadagni (CIG) – et statlig lønnskompensasjonsfond administrert av INPS (Istituto Nazionale della Previdenza Sociale), det nasjonale trygdeinstituttet. De får som regel dekket 80 % av brutto lønn.

– Vi må diskutere om hvilke krav vi skal sette til arbeidsgiver som har ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø. For de som arbeidet ute om sommeren bør definitivt arbeid ved ekstrem varme være en del av HMS vurderingen. Sammen må vi finne ut ved hvilken temperatur grensen skal gå. Sier Silje Guleng, i Veiskille prosjektet.

Hva kan vi gjøre for å få en bedre arbeidsdag i varmen?

Mye av diskusjonen om arbeid i ekstrem varme handler om hvilke tiltak som kan gjøres. Arbeidsgiver kan legge til rette for at mest mulig av arbeidet ikke foregår i direkte solskinn. Det må legges til rette for flere pauser og mye drikke.

Et annet punkt som diskuteres er klær i varmen. Mange arbeidere er pålagt tettvevd arbeidstøy for sikkerhet. Ofte er det refleks på tøyet for å komme inn under synlighetskravene.

– Her må vi sammen få en god samtale om hva som er påkrevd og hva teknologien kan hjelpe oss med når det gjelder utvikling av klær som lufter bedre. Slike samtaler har ikke tidligere vært nødvending men prognosene viser at ved den globale oppvarmingen vil det bli flere arbeidsdager med ekstrem varme i årene som kommer, sier Guleng

Har du lyst til å lese mer om klimaframskrivininger og prognoser for temperaturer i Norge kan du sjekke ut siden til Klimaservicesenteret