Flere av renholderne forteller at varme er en av de største belastningene i jobben. Under hetebølgen i fjor opplevde de svært høye temperaturer – selv om arbeidet foregår innendørs. Noen av byggene har store glassflater og glasstak, noe som gjør at arbeidsplassen fungerer som et drivhus når solen står på.

– Når sola står på gjennom glasset, blir det ekstremt varmt å jobbe!

Renholderne mener det må være mulig å organisere arbeidet mer fleksibelt, slik at de varmeste områdene vaskes før solen begynner å varme opp bygget. Erfaringene peker på behov for bedre planlegging og lokale løsninger, særlig i varme perioder. Veiskille har tidligere skrevet om europeiske fagforening sitt arbeid rundt varme. Les saken her

Som en del av det å arbeide i ekstrem varme etterlyser renholderne mer fleksible vurderinger av arbeidstøy. I noen oppdrag er de ikke i kontakt med kjemikalier som påvirker hud, mens andre steder krever strengere beskyttelse. De ønsker derfor lokale avklaringer som tar hensyn til faktiske arbeidsoppgaver. Denne problemstillingen tas videre inn i bransjerådet for renhold.

Når skal man si stopp?

Vi snakket om andre belastninger i arbeidshverdagen, som styrtregn, varme og andre forhold hvor det kan være helsefarlig å jobbe. Renholderne var opptatt av at det må bli tydeligere når arbeidet faktisk bør stoppes eller tilpasses, og at slike vurderinger må tas på alvor. Et viktig tema var det å si ifra. Flere opplevde at det kan være vanskelig, særlig fordi mange jobber alene og ikke har kolleger eller tillitsvalgte rundt seg i hverdagen. Mange er også i midlertidige stillinger og redde for å miste jobben. I tillegg beskrev de en kultur fra hjemlandet som gjør det mindre vanlig å si fra om kritikkverdige forhold. Dette gjør det ekstra viktig å bygge trygge rammer der det er mulig å si ifra uten risiko.

Renholderne løser energikrisen

Besøket handlet også om energi og det grønne skiftet. Renholderne deltok i Veiskilles energioppgave, hvor de fikk rollen som “energiministre” og skulle finne løsninger på Norges kraftbehov. Gjennom bruk av energikort diskuterte de hvordan ulike energivalg påvirker både natur, arbeidsplasser og samfunn.

Diskusjonen gikk raskt over i egne erfaringer. Flere av renholderne har bakgrunn fra Polen, og pekte på store forskjeller i energibevissthet mellom landene.

– I Norge lar man lyset stå på ute hele natten. I Polen ville det blitt sett på som sløsing,

De opplever at det er et stort potensial for å bruke mindre strøm i Norge, både i bygg og i hverdagsvaner. Det støttes av forskning: Energieffektivisering i bygg kan alene frigjøre mellom 13 og opp mot 40 TWh strøm på sikt, noe som tilsvarer en betydelig del av Norges energibehov. Samtidig peker analyser på at vi allerede kunne spart store mengder strøm gjennom bedre drift og oppgradering av eksisterende bygg. Se Sintef sin sak om at energibruken i norske bygg kan halveres. Energibruken i norske bygg kan halveres – SINTEF. Dette betyr ikke at renholderen skal vaske i mørket eller kulden når lys og klimaanlegget er slått av om natten. Renholderne må være med i vurderingen av energistyringen av bygget og her kan tillitsvalgte bruke medbestemmelsesretten til å løfte slike saker.

Vi må øve oss

Erfaringene fra Moss viser hvor viktig det er å snakke mer om hvordan klimaendringer og omstilling påvirker arbeidshverdagen. For mange renholdere er dette spørsmål som treffer direkte på kroppen, men som det ikke alltid er lett å sette ord på. Derfor må vi øve oss på å ta disse samtalene, både lokalt på arbeidsplassen og i organisasjonen. Vi har laget en egen bolk i grunnopplæringskursene våre om grønn omstilling og Veiskille prosjektet. Dette er en start på å øke bevisstheten rundt slike saker og få innspill på hvilke endringer medlemmene våre opplever i arbeidshverdagen. Les sak om kurset her

Dette besøket i Moss viser hvorfor det er viktig å snakke sammen om hvordan omstilling og klimaendringer påvirker arbeidshverdagen. Når erfaringer deles, blir det også tydeligere hvilke løsninger som faktisk kan fungere. En stor takk til renholderne i Moss for at de tok seg tid til å dele sine erfaringer i en krevende periode.