Her finner du fulltekstversjon av handlingsprogrammet for Norsk Arbeidsmandsforbund for perioden 2023-2027, vedtatt på forbundets 40. ordinære landsmøte 10.–14. mai 2023. PDF versjon er tilgjengelig HER.
Innhold
Innledning Formålsparagrafen Egen organisasjon Ungdomsarbeid Verving og medlemsoppfølging Tillitsvalgte, omorganisering og konsern Mangfold, likeverd og likestilling Kommunikasjon, informasjon og samfunnskontakt Samfunn og arbeidsliv Kompetanse Utdanning Bolig og boligpolitikk Internasjonalt arbeid Klima, samferdsel og næringspolitikk Tariffpolitisk arbeid Arbeidstid Arbeidsmiljø Rettferdig pensjon for arbeidsfolk
Innledning
Handlingsprogrammet inneholder forbundets overordnede vedtak. Programmet skal være styrende for arbeidet i landsmøteperioden og gjør rede for utfordringer og viktige satsingsområder.
Handlingsprogrammet skal følges opp i alle organisasjonsledd. Forbundsstyret vedtar sine årlige handlingsplaner med utgangspunkt i handlingsprogrammet. Handlingsplanene kan legge ytterligere føringer for arbeidet i forbundet, avdelingene og på arbeidsplassene.
Formålsparagrafen
En medlemsorganisasjon
Norsk Arbeidsmandsforbund er en solidarisk fagforening som forener arbeidsfolk i kampen for lønn, likestilling, rettigheter og verdighet. Vårt fellesskap bestående av mange yrkesgrupper er en styrke. Forbundet skal være en handlekraftig, engasjert, inkluderende og tilgjengelig medlemsorganisasjon for arbeidsfolk. Norsk Arbeidsmandsforbunds vedtekter ligger til grunn for virksomheten, og særlig
§ 2 formålsparagrafen.
Et mål – innsats i flere retninger
Vårt mål er å sikre og forbedre våre medlemmers lønn, arbeidsvilkår og velferd. Vårt mål nås gjennom kontinuerlig, engasjert innsats mot medlemmene, mot tillitsvalgte i bedriftene, innad i egen organisasjon, innad i fagbevegelsen, overfor motpartene og myndighetene og i det faglige politiske arbeidet, sentralt og lokalt. Vårt arbeid kjennetegnes av engasjement, seriøsitet og redelighet.
Kollektive avtale og faglig-politisk arbeid
Norsk Arbeidsmandsforbunds virksomhet skal baseres på kollektive avtaler og løsninger. Arbeiderbevegelsens bærende ideer om frihet, likhet og solidaritet er vårt fundament. Disse prinsippene legger grunnlaget for å ivareta medlemmenes interesser, både ved aktivt arbeid i bedriftene og gjennom politisk engasjement. Trygge, faste, hele stillinger med forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår er en prioritert oppgave for forbundet.
Ivareta medlemmene gjennom tillitsvalgte
Forbundet innretter betydelige ressurser og kapasitet mot medlemmene og tillitsvalgte på arbeidsplassene. For å møte kommende utfordringer må det satses på de tillitsvalgte i bedriftene, slik at de kan sikre medlemmenes interesser på best mulig måte. Det er derfor en prioritert oppgave for forbundet å bygge aktive og velfungerende tillitsvalgtsorganisasjoner.
Frihet gjennom likeverd og rettferdighet
Frihet oppnås ikke uten likeverd og rettferdighet. Forbundet aksepterer ingen form for rasisme, diskriminering, trakassering eller mobbing. Forbundet skal arbeide for likeverdige livsvilkår og muligheter, uavhengig av bakgrunn, klasse, utdanning, kjønn, alder, etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller funksjonsevne. Arbeid til alle med en lønn å leve av er et krav for å skape likeverdige levevilkår. Frihet medfører ansvar, muligheter og rettigheter som skal sikres gjennom et godt avtaleverk.
Felleskap, fordeling og demokrati
Forbundet skal arbeide for et samfunn som bygger på sosialistiske grunnverdier og demokrati for å fremme en rettferdig fordeling av samfunnsgodene. Norsk Arbeidsmandsforbund skal arbeide faglig-politisk for en rettferdig fordelingspolitikk og demokratiske rettigheter i samfunns- og arbeidslivet. Forbundet skal kjempe for rettferdig fordeling av samfunnsgodene basert på gode fellesskapsløsninger
og vi skal kjempe for et godt utbygd offentlig tjenestetilbud. Velferdssamfunnet skal baseres på et skattesystem med skattelegging etter evne.
Egen organisasjon
Skolering og styrket klubbarbeid
Forbundet skal arbeide for en sterk og slagkraftig organisasjon med godt skolerte tillitsvalgte i alle ledd. Spesielt viktig er det å rekruttere og skolere via forbundets ungdomsarbeid. Aktive klubber er fundamentet fagforeningen er bygget på. Avdelingene skal jobbe med forsterking av klubbarbeidet.
Forbundsløst LO Forbundene kan ikke alene være sterke uten et LO som med tyngde kan samordne faglige og politiske mål til fellesskapets beste. Et forbundsløst LO vil være framtidas løsning på de mange konfliktene om hvor medlemmene skal være organisert. Forbundet vil fortsette å arbeide for et forbundsløst LO. Før et forbundsløst LO er realisert, må man ha et nært samarbeid med andre forbund, både lokalt og sentralt. Sammenslåing med andre forbund kan også være en mulighet. Forbundet må bestå i sin struktur, også geografisk som i dag da avdelingene særskilt bidrar til tilstedeværelse og synlighet i hele landet samt nærheten til medlemmene. Forbundet bidrar til tilstedeværelse og synlighet i hele landet også gjennom deltakelse i den offentlige faglig-politiske samfunnsdebatten. Vår stolte historie Norsk Arbeidsmandsforbund skal være en pådriver for å holde forbundets og arbeidsfolks historie levende. Vi vil bidra aktivt til at tillitsvalgte og medlemmer får den historiske ballasten som trengs for å bringe våre stolte tradisjoner videre. Forbundet må også fronte nye seire.
Ungdomsarbeid
Unge arbeidstakere
Unge arbeidstakere har majoriteten av arbeidslivet foran seg, derfor er det viktig at forbundet når unge arbeidstakere, samt elever og lærlinger. Forbundet må engasjere seg i politikk og saker som angår unge arbeidstakeres og medlemmers hverdag. Forbundet skal prioritere besøk på skoler for å snakke om organisasjonen, og delta på karrieredager og yrkes- og utdanningsmesser for videregående utdanning.
Velg unge representanter
Unge medlemmer må være representert der avgjørelser tas. Representasjon betyr medbestemmelse, kompetanse og erfaring det kan bygges videre på. Unge medlemmer bør velges inn i besluttende organer, også som selvstendige styrerepresentanter. Avdelingene skal følge opp ungdomsarbeidet, og påse at det blir valgt ungdomstillitsvalgte.
Kurs og ungdomskonferansen
Det skal satses på kurs for unge både lokalt og sentralt. Unge medlemmer og tillitsvalgte må motiveres til å ta forbundets grunnskolering. Forbundet vil jobbe for gjennomføring av en ungdomskonferanse for utvikling og påbygging av kunnskap hvert år. Det sentrale ungdomsutvalget skal koordinere, støtte opp og bidra ved ulike aktiviteter rettet mot unge arbeidstakere, elever samt lærlinger.
Verving og medlemsoppfølging
Formålet – vårt beste verveargument
Medlemsverving og medlemsoppfølging skal være en høyt prioritert oppgave. Forbundets kamp for lønn, rettigheter og verdighet, og gode og trygge tillitsvalgte på arbeidsplassene er våre sterkeste kort i rekrutteringsarbeidet. Øvrige medlemsfordeler er viktige bidrag i denne sammenheng. Vi må utrede en kollektiv tannhelseforsikring som inngår i kontingenten, da dette vil være et viktig økonomisk fortrinn for våre medlemmer.
Kontinuitet og kampanjer
Verving i bedrifter hvor vi er etablert må være en kontinuerlig aktivitet. Klubber som er aktive med verving får vervepremie som en oppmerksomhet fra forbundet. Verveaktiviteten må også rettes mot firmaer uten tariffavtaler og med uorganiserte arbeidstakere. Opparbeiding av større forståelse hos den enkelte arbeidsgiver er en sentral del av dette arbeidet. I tillegg til egne kampanjer kan forbundet delta i relevante opplegg i LO-regi.
Oppfølging av nye medlemmer
Oppfølgingen etter verving skal ha høy prioritet. Nye medlemmer må følges opp innen tre måneder og klubber og tillitsvalgte må holdes informert. Oppfølgingen av medlemmer som skifter arbeid, bosted eller blir arbeidsledige må styrkes. Der det er aktuelt må vi bidra til overføring til et annet LO-forbund. Tidlig og inviterende oppfølging bidrar til å inkludere nye medlemmer og tillitsvalgte i organisasjonen. Det må i perioden utarbeides rutiner for rekrutteringen i forbundet, fra verving til etablert medlemskap eller tillitsverv.
Tillitsvalgte, omorganisering og konsern
Bygge tillitsvalgte
Medlemmene møter forbundet gjennom de tillitsvalgte på arbeidsplassene. Tillitsvalgte har en nøkkelrolle for å ivareta medlemmenes rettigheter, og de er bindeledd mellom klubbene og forbundet. Forbundet skal bygge opp tillitsvalgte i bedriftene og tydelig anerkjenne, støtte og ta vare på sine
tillitsvalgte. Nyvalgte tillitsvalgte skal motta informasjon om kontaktperson i avdelingen samt kurs. Avdelingskontoret er pliktig til å kontakte tillitsvalgte og gi tilbud om en tilpasset velkomstpakke med nødvendig materiell for å utøve sitt verv.
Klubber og samarbeidsavtaler
Forbundet skal bidra til at det opprettes klubber og tillitsvalgtutvalg i bedrifter hvor det mangler. Forbundet skal støtte den tillitsvalgte i forhandling og utarbeiding av samarbeidsavtaler mellom tillitsvalgte og bedriften. Forbundets tillitsvalgtsforum er møteplasser for tillitsvalgte der erfaringsutveksling og styrking av nye tillitsvalgte er et viktig fokus.
Kompetanse
Tillitsvalgte må ha kompetanse for å kunne håndtere oppgavene og avdelingene oppfordres til å utarbeide individuelle kompetanseplaner for alle tillitsvalgte. Spesielt viktig er det at tillitsvalgte får opplæring i Hovedavtalen. Forbundet vil arbeide for å ytterligere styrking av de tillitsvalgtes rettigheter i Hovedavtalen. Forbundet må sikre likestilling – med likeverd, like muligheter og like rettigheter – slik at alle har reelle muligheter til å påta seg verv.
Konsernene
Konserntillitsvalgte jobber ofte på tvers av forbundets avdelinger. Konsernene kan ha en struktur som ikke følger forbundets oppbygging, og tillitsvalgte må forholde seg til mange avdelingskontor og personer. Forbundet må vurdere hvordan disse strukturforskjellene kan håndteres.
For å håndtere hyppige omorganiseringer og andre utfordringer i konsernene, må det internasjonale konsernfaglige samarbeidet styrkes og utvikles.
Oppfølging av tillitsvalgte
Forbundet skal tilrettelegge for et godt psykososialt arbeidsmiljø for de tillitsvalgte, og skal i perioden utrede og etablere ordninger for å ivareta hms for tillitsvalgte. Mange tillitsvalgte er under stort press og det er ikke uvanlig at det går utover både helse og sosialt liv. Forbundet må ta sin del av ansvaret og det må tilbys helsehjelp/kriseteam når det blir nødvendig.
Mangfold, likeverd og likestilling
Alle må inkluderes
Mangfold, likeverd og likestilling er nødvendig for å skape et samfunn med plass til alle, uavhengig av kulturell bakgrunn, funksjons- og arbeidsevne.
Forbundet skal motarbeide alle former for negativ forskjellsbehandling av mennesker uavhengig av bakgrunn, klasse, utdanning, kjønn, alder,e etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller funksjonsevne. Fagbevegelsen må samarbeide med aktuelle organisasjoner for å få oppmerksomhet og størst mulig gjennomslagskraft.
… også i egen organisasjon
Norsk Arbeidsmandsforbund skal rekruttere flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Mangfoldet i medlemsmassen må gjenspeiles bedre i organisasjonen og blant de tillitsvalgte. Forbundet må legge til rette for kurs hvor medlemmene får kunnskap og forståelse for likestillingsarbeid. Forbundet må være pådriver for at flere med minoritetsbakgrunn får kompetanse til å bli tillitsvalgte. Det er viktig at medlemmer og tillitsvalgte kjenner til forbundets oppbygning og organisasjon.
Kommunikasjon, informasjon og samfunnskontakt
Tydelig, byggende kommunikasjon
Kommunikasjonsvirksomhet skal legge til rette for at medlemmer og relevante samfunnsaktører blir kjent med forbundets aktiviteter på alle områder. Vi skal kommunisere på en måte som bidrar til å styrke samhold og skape en felles identitet og plattform i organisasjonen. Forbundet skal derfor satse på en tydelig positiv profil som legger vekt på de gode resultatene vi oppnår for våre medlemmer. Vedtekter, handlingsprogram, overenskomster og tariffavtaler skal være tilgjengelig som lydfiler.
Påvirkning
Vi skal bruke kommunikasjonsarbeidet som et effektivt middel for å aktivt orientere om forbundets arbeid og interesser. Det må gjøres overfor myndighetene, politiske partier, fagbevegelsen, bedrifter, motparter og andre organisasjoner og grupperinger som forbundet ønsker å påvirke.
Rask og presis informasjon
Forbundets nettsider, sosiale medier, fagbladet Arbeidsmanden og øvrig informasjonsarbeid skal til enhver tid være relevant og oppdatert. Det skal være tilpasset tillitsvalgte og medlemmenes behov for rask og presis informasjon.
Digital framtid
Kommunikasjonen skal til enhver tid være tilpasset relevante digitale plattformer. For å gjøre tilgangen enklere skal forbundet innarbeide bruk av digitale flater på nye områder. Det er viktig at det er sammenheng mellom informasjonsarbeidet og pensum og materiell som benyttes i skolering av
medlemmer og tillitsvalgte.
Samfunn og arbeidsliv
Vår modell – en vinner
Den norske modellen, med høy organisasjonsgrad, trepartssamarbeid på overordnet nivå og topartssamarbeid i virksomhetene, har bidratt til et avansert og høyproduktivt arbeidsliv med trygge og gode arbeidsbetingelser som det normale. Samarbeidet har bidratt til fordeling av godene, skapt velferdsordninger og et samfunn med små forskjeller. Høy organisasjonsgrad og et effektivt partssamarbeid på bedriftene vil være vinneroppskriften også for framtiden. Forbundet må arbeide for å styrke og videreføre den norske modellen.
Trusler mot suksessen
Til tross for den norske modellens overveldende resultater, ser vi sterke krefter som er ensidig opptatt av kortsiktig avkastning og utbytte. Vi ser at tariffavtaler og sosialt sikkerhetsnett undergraves, og at innleie og midlertidige ansettelser fortrenger faste ansettelser. Dette svekker viljen
og muligheten til å organisere seg. På sikt er dette er svært skadelig for samfunn og arbeidsliv, og undergraver trepartssamarbeidet og den norske modellen. I tillegg har dette store negative konsekvenser for produktivitet, innovasjon og det generelle kompetansenivå i arbeids- og næringsliv.
Stopp de useriøse
De seriøse, organiserte bedriftene må bli de fremtidige vinnerne. Useriøsitet og utnytting av arbeidsfolk som kan gi lavere priser og skjev konkurranse, må alltid bekjempes. Dette må møtes med organisering, reguleringer og kontroll. Ordningen med arbeidsavklaringspenger og praksis i bedrifter der NAV bidrar, skal ikke kunne utnyttes av arbeidsgivere som ønsker billig arbeidskraft.
Bruk innkjøpsmakten positivt!
Offentlig og privat virksomhet må bruke leverandører med ordnede lønns- og avtalevilkår. Det offentlige må etterleve landsomfattende tariffavtaler og ILO-konvensjonens bestemmelser om ordnede lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører ved anskaffelser og kjøp av varer og tjenester. Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt for å fremme seriøsitet, kvalitet, kompetanse og innovasjon. Det må stilles krav som fremtvinger klimavennlige og grønne løsninger i alle offentlige kontrakter.
Ressurser mot sosial dumping
Forbundet skal bekjempe alle former for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Økt kontroll må brukes for å begrense useriøsitet og svart arbeid, og tilsynsmyndighetene må styrkes for å bekjempe unndragelser. Det må settes av ressurser til håndhevingen av lov- og regelverket. Brudd må også sanksjoneres når de avdekkes, og reaksjonen må være tilstrekkelig kraftig til å motivere til å unngå gjentakelse.
Innsyn hindrer regelbrudd
Klubber og tillitsvalgte må ha innsyn og avgjørende påvirkning på bedriftenes etterlevelse av regelverket. Ytre kontroll kombinert med en forsterket bedriftsintern oppfølging er helt nødvendig for å sikre at bedriftene følger lovverket.
Offentlig styring og ansvar
Velferdsstatens ordninger utfordres når politiske krefter ønsker å redusere offentlig styring og ansvar. Viktige fellesskapsløsninger bygges ned og overlates til markedskreftene. En godt fungerende velferdsstat er garantisten for små forskjeller og likeverdige ytelser og tilbud for alle i hele landet. Finansieringen av dette forutsetter et solidarisk skattesystem og nasjonal kontroll med finansmarkedet og bedriftenes rammevilkår.
Offentlige samfunnsoppgaver ivaretas best av en sterk offentlig sektor i samvirke med seriøse, organiserte bedrifter. Sterke offentlige institusjoner er viktige motvekter til markedskreftenes kortsiktige mål om størst mulig avkastning. Offentlig eide virksomheter kan bidra til en sunn og bærekraftig konkurranse hvor klima, miljø og levekår blir vektlagt.
Vårt felleseie
Forbundet vil ha nasjonalt eierskap av fellesskapets verdier. Det må føres en utbyttepolitikk som gir de statseide selskapene forutsigbare muligheter til god industriell utvikling gjennom oppbygging av egenkapital og investeringer. Utbytte skal ikke være et verktøy for å få statsbudsjettet i balanse.
Faglig-politisk samarbeid er veien
Det faglig-politiske samarbeidet er avgjørende for å sikre den norske modellen og trygge lønns- og arbeidsvilkår i fremtiden. Det må innføres krav om landsdekkende tariffavtaler ved offentlige anbud. Dette vil styrke kampen mot sosial dumping og øke organisasjonsgraden. Arbeidsmiljøloven må trygges og utvikles gjennom det faglig-politiske samarbeidet. Det må arbeides for å påvirke utviklingen av EU-direktiver og sikre at direktiver som påvirker arbeidslivet negativt, ikke blir innført. Forbundet vil jobbe for at vi fortsatt skal ha en regjering som er forankret på demokratiske og sosialistiske verdier.
Kompetanse
Nye krav – ny kompetanse
Kravet til kompetanse hos arbeidstakere endres som følge av endinger i teknologi og arbeidsoppgaver. Mange arbeidsgivere mangler viljen og evne til å satse på å utvikle egne ansattes kompetanse. I stedet øker bruken av innleid arbeidskraft. Forbundet krever at arbeidsgiverne forplikter seg til å sørge for kompetanseutvikling og bygge trygge og attraktive arbeidsplasser for fremtiden.
Erfaring må telle!
Realkompetanse må, sammen med utdanning, praktisk erfaring og personlige egenskaper, anerkjennes og vektlegges ved ansettelse. Eldre arbeidstakeres kunnskap er en ressurs for arbeidsplassene, og utstøting av seniorer kan ikke aksepteres. Bedriftene må lage ordninger for å dokumentere realkompetanse i bedriften.
Språk gir integrering
Språkopplæring er en viktig faktor for å lykkes med integrering av utenlandske arbeidstakere. Partene i arbeidslivet må samarbeide for at det tilbys språkopplæring til alle arbeidstakere som trenger det. Kursene må inneholde blant annet samfunnslære og opplæring i arbeidslivets plikter og rettigheter.
Yrkesopplæring
Norsk Arbeidsmandsforbund må fortsatt arbeide for rett til yrkesopplæring for alle grupper innenfor forbundets organisasjonsområde. Yrkesutøvere med fagbrev skal anerkjennes og lønnes som fagarbeidere.
Utdanning
Utdanning for alle
Norsk arbeidsliv er bl.a. kjennetegnet av teknologiintensiv produksjon med kompetente arbeidstakere og generelt et høyt utdanningsnivå. En kompetent befolkning er resultat av politiske beslutninger og velferdsstatens sikring av lik rett til utdanning for alle. Fagbevegelsens overordnede mål er et samfunn med arbeid for alle, og dette må også gjelde utdanning.
Offentlig skole der vi bor
En velfungerende offentlig skole er forutsetning for lik rett til utdanning også i fremtiden. Det må sikres utdanningstilbud der folk bor gjennom yrkes- og høyere utdanning i distriktene. Det må lages utdanningsløp der man kan bo i distriktet, men gå på skole i by og bynære områder.
Lærlinger og læreplasser
Elever som velger yrkesfag, må få en reell mulighet til å fullføre utdanningsløpet gjennom læreplasser. Det må stilles strengere krav til kvaliteten på utdanningen og opplæringstiden hos arbeidsgiver, slik at de dekker nåtidens og framtidas behov. Utdanningen må kvalitetssikres og arbeidsgiver må etterstrebe å beholde godkjenning som lærebedrift. Forbundet vil arbeide for at lærlinger får samme rett til studiebevis og økonomiske ordninger som andre elever og studenter. Ungdomsgarantien må styrkes slik at den sikrer unge utdanning eller kompetansegivende opplæring. Det må også inkludere arbeidsmarkedstiltak tidligst mulig.
Høyere status
Forbundet vil arbeide for å heve statusen på yrkesfag og fagskole. Det oppleves i dag at arbeidsgivere foretrekker nyutdannede fra høgskole og universitet fremfor personer med fagbrev, fagskole eller relevant erfaring. Forbundet vil fortsette arbeidet med å få nye fag inn under lov om fagopplæring. og bevisstgjøre arbeidsgiverne om nytten av å ha faglærte arbeidstakere. Fagbrev bør gi tilleggspoeng ved søking til opptak for høyere utdanning.
Innsats mot frafall
Det er urovekkende at mange faller fra i utdanningsløpet. Innenfor yrkesfagene må programfag og fellesfag yrkesrettes i større grad slik at elevene ser sammenhenger mellom teori og praksis. Alle skal ha lik mulighet til å gjennomføre utdanningsløpet. Utdanningen må tilrettelegges for de som har lese- og skrivevansker eller sliter med manglende tallforståelse. Det må legges til rette for at færre faller fra skolen pga. økonomiske utfordringer. Statens lånekasse må være garantist for studenters økonomiske muligheter til å ta utdannelse. Beregning av stipend for videregående utdanning må beregnes etter forventet lønn i studietiden, på samme måte som reglene for høyere utdanning. Satsene i Lånekassen må justeres oftere slik at de følger nivået i samfunnet.
Kunnskap om arbeidslivet
Mange unge har liten kunnskap om arbeidslivets spilleregler, trepartssamarbeidet og fagbevegelsens rolle og betydning for dagens velferdssamfunn. Dette må inn i læreplanene på ungdomsskolen og videregående opplæring. Forbundet vil også jobbe for bedre samarbeid på andre utdanningsplattformer innenfor konkrete bransjer og bidra med å informere om og promotere Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole.
Våre kurs
Forbundet skal jobbe for å få gode kurs for både tillitsvalgte og medlemmer både internt og eksternt. Forbundet skal aktivt sørge for å tilby tilpassede kurs slik at flest mulig kan delta. Kurs og samlinger må forsøkes tilrettelagt best mulig slik at enkelte ikke blir utestengt grunnet språk, livssituasjon eller andre årsaker. Fordeling av kursutgifter skal tas med i fremtidige tariffoppgjør.
Bolig og boligpolitikk
Markedet rammer hardt
Prisene på boligmarkedet særlig i byområdene er i dag høye. Økonomisk støtte fra foreldre er ofte en forutsetning for å oppnå egen bolig. Dette medfører at mange ikke har råd, og må leie dyrt. De betaler leie som kunne blitt brukt til å betjene boliglån. Dette rammer i stor grad enslige, eneforsørgere, familier med lav inntekt og ungdom.
Mulighet for alle
Forbundet vil jobbe for et boligmarked som ikke gir rom for spekulasjon, verken ved kjøp eller utleie. Egenkapitalkravet må holdes på et realistisk nivå. Forbundet må arbeide for at det bygges boliger med fornuftig standard for både eie og utleie, og jobbe for prosjekt “leie for eie”. Et virkemiddel må være en aktiv husbank som kan gi muligheter både for den enkelte, kommuner og borettslag. Husbanken må tilføres mer midler som prioriteres til bygging av boliger for ungdom i utdannings- og etableringsfasen.
Internasjonalt arbeid
Styrk samarbeidet Internasjonalt samarbeid og internasjonal utvikling har bidratt til velstanden i den industrialiserte verden. Det er en stor utfordring å sikre at også utviklingslandene får ta del i denne positive utviklingen. Internasjonal solidaritet gjennom mer rettferdig fordeling, fellesskapsløsninger og overnasjonale beslutninger kan være bidrag til å møte utfordringen. Dialog og samhandling på tvers av landegrenser må styrkes både på nordisk, europeisk og globalt nivå. Rettferdig handel Fagbevegelsen må arbeide for etiske og rettferdige internasjonale handelsregler, og for at sosiale minstestandarder og miljøklausuler blir inkludert i internasjonale handelsavtaler. Forbundet vil arbeide for opprettelsen av et internasjonalt register over eierskap av selskaper og verdipapirer. Registeret skal fungere slik at det ikke lenger vil væremulig å skjule de faktiske eierne av disse verdiene.
Delta internasjonalt
Forbundet vil støtte initiativer og aksjoner som fremmer praktisk solidaritetsarbeid og motarbeider rasisme og fremmedfrykt gjennom internasjonale faglige organisasjoner. Forbundet må opprettholde og styrke deltakelsen i de faglige internasjonale sammenslutningene vi er tilsluttet, og støtte arbeidstakere verden over i arbeidet for grunnleggende faglige og demokratiske rettigheter og for fred og nedrustning. Forbundet skal aktivt motarbeide sosial dumping, barne- og slavearbeid, menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn, kvinner og menn. Forbundet vil bidra til kjennskap og praktisering av ILO-konvensjonene gjennom å være en aktiv pådriver for at flest mulig land tiltrer dem.
Styrke arbeidet med EWC
Stadig flere av forbundets medlemmer er, gjennom fremveksten av konsern, ansatt i multinasjonale virksomheter som har sitt hovedkontor utenfor Norges grenser. Det gjør at mange av de mekanismene i lov og avtaleverk som er ment å sørge for medbestemmelse og ansattes påvirkning i praksis er satt ut av spill. Forbundet må ha som målsetning at flest mulig av de aktuelle virksomhetene er representert i Europeisk samarbeidsutvalg (EWC). Likeledes er det viktig at det gjennomføres god og systematisk skolering i internasjonalt faglig arbeid.
Forbundet er aktivt involvert i følgende internasjonale organisasjoner:
• BWI Building and Wood Workers International
• IndustriALL Global Union
• PSI Public Services International
• SUN Service- og Tjenestebransjens Union i Norden
• UNI Union Network International
• NOFS Nordens Offentligansattes Faglige Samorganisation
• EPSU European Public Service Union
Klima, samferdsel og næringspolitikk
Store og raske endringer må til
Klimakrisen er en dramatisk utfordring for verden, Norge og norsk nærings- og arbeidsliv. Dagens produksjon, energibruk og forbruk er ikke bærekraftig. Det må skje store og raske endringer; nå går vi mot en temperaturøkning som dramatisk vil forandre livsbetingelsene på jorda. Vi må gi
vårt bidrag til at Norge går mot et nullutslippssamfunn. Vi vil støtte opp under regjeringens mål om 55% reduksjon i CO2-utslippene innen 2030. Vi vil arbeide for et bærekraftig samfunn der velstand ikke utvikles på bekostning av kommende generasjoner.
Ny, bærekraftig politikk
Det krever en samfunns- og næringspolitikk hvor satsingen på arbeidsplasser som fremmer det grønne skiftet intensiveres. Omstillingen må ivareta norsk natur og artsmangfold. De nye løsningene må være bærekraftige i ordets videste forstand.
Arbeidsfolk i det grønne skiftet
Klima og natur har mange sterke stemmer i samfunnsdebatten. Vårt forbund skal være en kraft for å sikre arbeidsfolks jobb, lønn, arbeidsvilkår og velferd i det grønne skiftet. Det gjør vi ved å støtte opp under utviklingen av nye arbeidsplasser og endringer i dagens produksjon, samtidig som vi i enhver sammenheng påser at arbeidsfolks interesser blir ivaretatt.
Klimakritiske mineraler
Mineraler er en forutsetning for enhver industriell verdikjede, og et avgjørende bidrag til et CO2-fritt samfunn. Mineraler som stein, pukk og sand er avgjørende i utvikling og vedlikehold av infrastruktur, og bygningsmasse. Det er kritisk mangel på viktige mineraler til industriproduksjon. Datateknologien, batteriene, solcellene, el-bilene og vindmøllene kan ikke fungere uten disse. Norge har store forekomster av titan, kobber, jern og grafitt, og Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Potensialet for utvinning er stort. Forekomstene kan gi tusener av nye arbeidsplasser i norske distriktskommuner. Det må etableres ordninger som sikrer at rimelige andeler av gevinstene ved utvinning kommer det norske samfunnet til gode. Det må også etableres ordninger som sikrer tilbakeføring av naturen etter at utvinningsperioden er over. Opprette et statlig mineralfond for å sikre nasjonale interesser.
Utvikle næringskjedene
Norske næringer kjennetegnes av for lite videreforedling av råvarene. Mineralforekomstene er en ressurs som gir store muligheter for å utvikle hele næringskjeder. Videreforedling og produksjon kan bety et stort antall arbeidsplasser innen mange sektorer. Fabrikker for permanentmagneter og batterier er eksempler på muligheter som åpner seg i forlengelsen av norsk mineralutvinning. Økonomisk støtte for å utvikle næringskjeden basert på lokale råstoffer er svært viktig.
Forbundet vil arbeide for at landets mineralressurser kartlegges og arbeide for å gjeninnføre offentlige ordninger for leting etter mineralressurser på land og til havs. Utvinning til havs må begrunnes i ressursens betydning for det grønne skiftet. Det må etableres et norsk ressurssenter for prospektering med midler fra blant annet Innovasjon Norge. Senteret bør opprettes i tilknytning til utdanningsinstitusjoner innenfor bergindustrien.
Det må opprettes et statlig mineralselskap for å ivareta norske mineralverdier.
Mulighetene i CO2-fangst og lagring
CO2-fangst og lagring er avgjørende for å nå klimamålene. Norge er i fremste rekke i utviklingen av teknologien. Utviklingen krever store investeringer. Det er avgjørende at Staten bidrar ytterligere. Mulighetene for å gi et avgjørende bidrag til håndteringen av klimakrisen og samtidig skape nye arbeidsplasser er store.
Infrastruktur er samfunns- og næringsutvikling
Nasjonal transportplan legger viktige føringer for utbygging og vedlikehold av infrastrukturen. Infrastrukturen er avgjørende for næringsutviklingen og bosettingsmønsteret, og forbundet skal fronte satsing på vei og bane. Framover må samferdselsprosjektene tilpasses slik at de blir aktuelle
for seriøse, norske anleggsbedrifter. Dagens bosettingsmønster må opprettholdes og en klimariktig samferdselsutbygging og godt vedlikehold vil være et avgjørende bidrag. Ut over landet må det sørges for bygging av veier med høy standard hvor sikkerhet og begrensede naturinngrep er prioritert. Det skal arbeides for at det er tilstrekkelig med rasteplasser for langtransport hele året, med tilhørende sanitæranlegg. Det må arbeides for at disse skal være gratis å benytte, og holde en ok standard. I tettbygde strøk må det bygges for kollektivtransport. Det kollektive transporttilbudet må forbedres og prisene holdes på lavest mulig nivå. Transportmidlene må være miljøvennlige. Etterslepet i vedlikehold på vei og bane må reduseres og det må øremerkes midler til flom og rassikring. Trafikksikkerhetsarbeidet må styrkes.
Europaveier, riksveier og fylkesveier skal eies og driftes av det offentlige. På sikt skal alle samferdselsprosjekter bli offentlig fullfinansiert. Norsk Arbeidsmandsforbund skal jobbe for at kontraktskravene forsterkes slik at man garanterer forsvarlig veivedlikehold. Dette vil bidra til økt sikkerhet
på veiene Forbundet skal jobbe for at vi fortsatt skal bygge mer bærekraftige og klimavennlige løsninger rundt veier, jernbane, sjøveier, VA, bredbånd og kraft.
Vann og avløp er kritisk infrastruktur.
Det er kartlagt et enormt etterslep på vedlikehold av vann og avløpsnettet i kommunene, og flere steder finnes ikke tilfredsstillende reserveløsninger ved uhell i forbindelse med vannforsyning. For å sikre Norges innbyggere sikker vannforsyning, er det stipulert investeringsbehov på mellom
300 – 350 milliarder kroner i løpet av de neste 20-årene.
Vann og avløp er selvkostområder som ved kommunal egenfinansiering vil gi innbyggerne enorme økninger i gebyrer knyttet til vann og avløp ved større utbedringer av hovednett og renseanlegg. Staten må aktivt inn med øremerkede midler som sikrer kommunene mulighet til å kunne gi innbyggerne sikre tjenester. For å skjerme innbyggerne mot skyhøye gebyrer må den statlige andelen holdes utenfor beregningen av selvkost i den enkelte kommune.
Gods til sjø og bane
Overføring av godstransport fra vei til sjø og jernbane vil avlaste veinettet. Dette vil kreve utbygging av havner, sikring av farleder og tilknyttet infrastruktur. Gebyrer og avgifter i havner må reduseres for å få sikre anløp. Sjøsikkerhetstjenesten, slepebåttjenesten og oljevernberedskapen langs
kysten må styrkes.
Potensial i bane
Jernbanen må bygges videre ut som transportsystem både for person- og godstrafikk, og strekninger som fortsatt har dieseldrift må elektrifiseres. Nordland, Troms og Finnmark må tilknyttes det nordiske jernbanenettet. Bygging av bane for høyhastighets tog i triangelet Oslo-Stockholm- København har et stort potensial for næringsutvikling, CO2-fri godstransport og styrking av skandinavisk samarbeid, og må prioriteres. Forbundet skal jobbe for at jernbanen på sikt skal drives i offentlig regi. Det må legges til rette for større pendlerparkeringer utenfor store bykjerner og tilrettelegge for gode transportmuligheter til og fra sentrumskjernene. Fergene må elektrifiseres.
Over til fornybar energi
Klima og energi henger nært sammen. Det grønne skiftet innebærer en omlegging fra fossil til elektrisk, fornybar energi. Omleggingen må skje på alle områder og fører med seg et stort behov for etablering av ny kraftproduksjon og modernisering av den eksisterende. Det ligger et betydelig
potensial innen anlegg for vindkraft, solenergi, oppgradering av vannkraftanlegg og linjenett. Det må utvikles løsninger for bruk av hydrogen, f.eks. i transport til sjøs. Det ligger muligheter i utvinning og videre bruk av våre thoriumforekomster. Utbygging av atomenergi tar tid og reiser omfattende debatter nasjonalt, men må utredes som et alternativ.
Anleggsvirksomheten må i økende grad baseres på utslippsfri drift. Energiomleggingen må også slå inn i transport, både privat og i næringssammenheng. Lademuligheter for el-kjøretøy må bygges ut over hele landet.
Mot sløsing, for gjenbruk
Energisituasjonen gir ikke rom for sløsing. Det tidligere toprissystemet med fastforbruk og overforbruk på strøm må bli vurdert på nytt. Næring som baserer seg på stort energibruk, men som verken gir arbeidsplasser eller inngår i en næringskjede med mange andre arbeidsplasser, som f.eks. utvinning av kryptovaluta må avvises. Nye hyttefelt tar store arealer, truer sårbare arters leveområder, og inviterer til mer bilkjøring og sløsing med strømressurser. Det må etableres flere CO2-rensede forbrenningsanlegg for søppel, hvor overskuddsvarmen går til fjernvarme som erstatning for
oppvarming basert på strøm. Vi må i større grad gjenvinne elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) innenfor landets grenser, i stedet for å frakte det ut av landet.
Det ligger store ressursbesparelser og reduserte CO2-utslipp i gjenbruk av de fleste typer byggematerialer. Gjenbruk er allerede en betydelig næring, men må videreutvikles. Det må stilles krav om brukte materialer i alle typer konstruksjoner, og det må satses for at overskuddsmasser fra mineralnæringen tas i bruk som materiale i anleggsvirksomheten. Panteordningen må videreutvikles til å omfatte flere produkter.
Bærekraftig tjenestenæring
Tjenesteyting er sysselsettingsmessig den største næringen i Norge, og har en stor betydning for forbundet. Tjenestene går oftest til andre virksomheter, og en vekst innen klimariktig produksjon vil bringe med seg mange nye servicearbeidsplasser, f.eks. innen renhold, vakt og ulike former
for vedlikehold. Erfaring tilsier at nyetablering av lite kapitalkrevende servicebedrifter, også fører med seg dårligere lønns- og arbeidsbetingelser for de ansatte. Ofte mangler tradisjon for fagorganisering. Dette er en utfordring som myndigheter, seriøse oppdragsgivere og
fagbevegelsen må ta på alvor.
Vår egen sikkerhet og forsyninger
Utvikling av mineralnæringen, jernbaneutbygging og økt energiproduksjon må også ses i et sikkerhets- og forsyningsmessig perspektiv. Som et lite land er Norge helt avhengig av utveksling med Europa, og et tett samarbeid om naturressurser, energi og transport er helt nødvendig for å sikre oss stabile forhold i en omskiftelig verden. Vi er en stabil olje- og gassleverandør, og kan bli det samme på klimakritiske mineraler og fossilfri energi. Vi reduserer Europas avhengighet av globale leverandører, og bygger dermed også vår egen sikkerhet. Derfor må vi også drive næringsutvikling og samfunnsutbygging i områder som kritisk viktig for Norge både med hensyn til interkontinental godstransport, suverenitetshevdelse og utnyttelse av
naturressurser.
Internasjonal solidaritet
Kampen mot klimaendringer er også en internasjonal kamp mot fattigdom og for solidaritet. Norge har gode grunner til å bidra både i kampen for å få ned CO2-utslippene og håndtere utslagene av klimaendringene.
Veiskille
Klimaendringene utfordrer oss alle. Alle kan vi gjøre noe. Hva vi kan gjøre avhenger av hvilke ressurser vi har, men også av hvilken oppgave vi ellers har i samfunnet. Arbeidsmandsforbundet er et fagforbund, vi slåss for arbeidsfolks rettigheter og verdighet i arbeidslivet. Vi er ikke en miljøorganisasjon. For vår del blir klimaengasjement et spørsmål om å tilpasse politikken til klimautfordringene, og bidra fra vårt ståsted der det skjer endringer i positiv retning. Vi kan ikke, og skal ikke, gi slipp på vår primære oppgave.
Prosjekt «Veiskille 2030» er et organisasjonsinternt klimaprosjekt. Prosjektet er et bidrag til riktige endringer. Vårt bidrag er å bruke tida fram til 2030 – året da klimamålene skal være nådd – på å gjøre vår egen organisasjon til en samling av medlemmer og tillitsvalgte som forstår klimatrusselen, som vil bidra til å bremse økningen i den globale temperaturen bl.a. ved å gjøre seg faglig-politiske klimatalspersoner, som vil forme en helhetlig faglig politikk for den grønne framtida og selv er villige til å gjøre de endringene som må til.
Prosjekt «Veiskille 2030» skal tilby styrende organer, avdelinger, klubber og tillitsvalgte kunnskap, f.eks. i form av opplæring, innledninger eller kurs,
innføring i klimaspørsmål med en faglig innfallsvinkel. Prosjektet skal med praktisk bistand støtte opp under tiltak som avdelinger og klubber setter i gang. På landsmøtet i 2027 skal prosjektet «midtveisrapporteres» og prosjektrapporten skal være klar til landsmøtet i 2031.
Det skal utarbeides en styrende prosjektbeskrivelse som skal godkjennes av landsstyret.
Tariffpolitisk arbeid
Vårt formål
Bedring av lønns- og arbeidsvilkår og arbeidstakeres verdighet er forbundets mest sentrale formål. De økende inntektsforskjellene i samfunnet og bedriftene rokker ved viktige likhetsprinsipper. Arbeidsgiversiden krever mer fleksible arbeidstids- og innarbeidingsordninger og presser på for å flytte både lønns- og arbeidstidsspørsmål fra kollektive til individuelle avtaler.
Et løft for større likhet
Lik lønn for likt arbeid skal være en selvfølge. Forbundet skal jobbe for at garantiordningen blir hevet opp mot og likestilles med gjennomsnittet i industrien, og at overenskomster innenfor små områder også omfatter gode ubekvemstillegg. Forbundet bør arbeide for at medlemmer som er organisert på minstelønnsoverenskomster, og som har lokal forhandlingsrett, også sikres lavlønnstillegget ved sentrale lønnsoppgjør. Forbundet må evaluere flere overenskomster med tanke på allmenngjøring av flere tariffavtaler. Samtidig må det jobbes for at lov og forskrift om offentlige
anskaffelser styrkes og etterleves i alle aktuelle bransjer.
Kommende oppgjør
I framtidige lønnsoppgjør må det legges vekt på klare omfangsbestemmelser i overenskomstene. Arbeidets art må være avgjørende når man inngår tariffavtale. Intensjonen bak ny pensjonsreform er å få flere til å stå lenger i arbeid, men de med lav lønn og deltidsjobb taper på reformen.
Kampen for en rettferdig pensjon vil fortsatt være et krav ved lønnsoppgjørene.
Det er viktig at lønnsbetingelser gjelder for både organiserte og uorganiserte. På den måten unngår man å legge opp til konkurransevridning og fordeler for uorganiserte bedrifter i anbudsutsatte bransjer. Forbundet vil jobbe for at medlemmene får bedre velferdsgoder enn de uorganiserte,
blant annet ved at LO–NHO-ordningene bare skal gjelde for medlemmer.
Tariff-shopping er et økende problem og en kommende fagforeningskrise. Som et virkemiddel mot dette må forbundet i samarbeid med LO og andre forbund videreutvikle omfangsbestemmelsene i overenskomstene slik at de motvirker dekreative løsningene fra arbeidsgiversiden. En stadig endring
i arbeidsområder, hvor ansatte blir fratatt sine opprinnelige arbeidstitler og da plutselig står utenfor sitt opprinnelige tariffområde, gjør at en blir sårbar i forhold til overenskomstenes styrke. Forbundet må i periodene mellom tariffoppgjørene arbeide for tekstlige tilpasninger som må inn i overenskomstene for å unngå at bedriftene kan benytte avtaler med dårligere vilkår for våre medlemmer.
Det må jobbes aktivt
Tariffarbeid er et kontinuerlig arbeid som må jobbes med i hele perioden mellom lønnsoppgjør. Tariffrådene må møtes og jobbe kontinuerlig med dette i samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene.
Forbundet fortsetter arbeidet for innføring av full fradragsrett for fagforeningskontingent samt større skattefradrag/bunnfradrag for arbeidsreiser/pendling. Forbundet må jobbe politisk for å få fjernet de nye usosiale skattene som tidligere regjering har kommet med på diett- og kilometergodtgjørelse, samt heve kilometersatsene for bruk av privat bil. Arbeidstakernes rettigheter ved konkurser må bedres og reglene strammes kraftig inn.
Arbeidstid
Normal eller fleksibel hverdag?
Normalarbeidsdagen er under stadig angrep. For noen betyr det at skillet mellom arbeid og fritid blir mer og mer uklart, for andre betyr det at omfattende skift- og turnusordninger skaper en todelt tilværelse med arbeidsintensive og arbeidsfrie perioder. Begreper som fleksibilitet og tilgjengelighet brukes av sterke aktører som ser arbeidstakerne som en innsatsfaktor som til enhver tid kan tilpasses virksomhetens behov.
Arbeidstid – også et spørsmål om helse
Arbeidstid er regulert gjennom tariffavtalene og arbeidsmiljøloven, og er like mye et arbeidsmiljø- og helsespørsmål som et spørsmål om fordeling mellom arbeid og fritid.
Skiftarbeid, delte skift, gjennomsnittsberegning av arbeidstid og kvelds- og nattarbeid brukes som verktøy for effektivisering. Arbeidsmiljølovens kapittel 10 krever at slike ordninger avtales, og arbeidstakere og tillitsvalgte blir satt under press fra arbeidsgiveren. Arbeidstakeres helse skal ivaretas der det avtales slike arbeidstids- og innarbeidingsordninger.
Forsvar fritiden
Skillet mellom arbeidstid og fritid skal være klart definert. Kampen om fritida er kampen for et fullverdig arbeidsliv. Forbundet ser en stadig økning i arbeid som utføres til tider på døgnet som tidligere var definert som fritid. Forbundet skal motarbeide endringer i tariffavtaler og arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid som truer arbeidstakeres kontroll med egen fritid. Vi må videre arbeide for en innskjerping i arbeidstids- og innarbeidingsordninger som i større grad gjør det mulig å kombinere det å arbeide med å delta i samfunns- og familieliv. Forbundet vil jobbe for at søndag fortsatt er en fridag. Forbundet skal jobbe for at arbeid som hovedsakelig foregår om natten skal sidestilles med helkontinuerlig skiftarbeid, og at de som har belastende skiftarbeidsordninger kan ta ut tidligere pensjon. Forbundet skal arbeide for at offentlig eide virksomheter blir en pådriver for å minske presset på normalarbeidsdagen og arbeid på ugunstige tider av døgnet.
Kontroll og oppfølging
Forbundet vil jobbe for et mer oversiktlig system av innarbeidingsordninger og hyppigere kontroller i tett samarbeid med offentlige myndigheter. Det skal fremdeles være anledning for tillitsvalgte å avtale arbeidstidsog innarbeidingsordninger lokalt. Ordninger som medfører sammenhengende arbeid i mer enn en 7 dagers periode og som fører til overnatting borte fra hjemmet, skal fremdeles godkjennes av forbundet eller LO.
Arbeidsmiljø
Helsa er viktigst!
Alle skal kunne jobbe til pensjonsalderen uten å ha pådratt seg skade eller sykdom på jobben. Det er vårt og arbeidsmiljølovens mål. Vårt og arbeidsmiljølovens krav er at arbeidsmiljøet, på kort og lang sikt, skal være fullt forsvarlig både som helhet og når vi vurderer de enkelte faktorene for seg. HMS-arbeidet skal ha høy prioritet og arbeidsmiljøtiltak er en rettighet og en investering i helse og produktivitet, ikke en kostnad. Det er arbeidsgiver som ene og alene er ansvarlig for arbeidsmiljøet, men arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte har rett og plikt til å medvirke
for en kontinuerlig forbedring. Deltakelse og medvirkning er i seg selv en sentral del av et godt arbeidsmiljø og en forutsetning for likeverd i arbeidslivet.
Inkludering
Alle skal kunne få og beholde en jobb. Et fullt forsvarlig arbeid betyr også tilpasning. Arbeidet må kunne tilpasses ulike behov og forutsetninger i forskjellige livsfaser. Det er et mål at medlemmene gjennom tilrettelegging skal kunne stå i jobb til pensjonsalder i alle yrker. Norsk må være det
primære arbeidsspråket, også av hensyn til HMS.
Vernetjenesten
En arbeidsplass er avhengig av en velfungerende vernetjeneste. Verneombudet ivaretar interessene i et HMSarbeid for alle på arbeidsplassen. Klubber, tillitsvalgte, hovedverneombud og medlemmer må påse at det til enhver tid er valgt verneombud iht. arbeidsmiljølovens krav. Det er viktig at nyvalgte verneombud umiddelbart får grunnopplæring, og dermed settes i stand til å utføre oppgavene. Opplæringen bør være ut fra fagbevegelsens
mål og prinsipper. Verneombudet må ha tilstrekkelig tid i jobben til å ivareta vervet på en god måte.
Styrking av arbeidsmiljøloven
Lovgivning innenfor HMS er i stadig utvikling og endring. Arbeidsmiljøloven er «Arbeidslivets Grunnlov» og er en vernelov for arbeidstakerne. Forringes lovverket innenfor HMS vil dette få negative konsekvenser for arbeidstakerne og deres arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven må styrkes
gjennom faglig-politisk arbeid.
Fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Bruken av midlertidig ansettelser er med på å forringe
arbeidsmiljøet. Midlertidighet fører til usikkerhet rundt egen livssituasjon og manglende tilhørighet til arbeidsplassen.
Retten til heltidsstilling skal lovfestes for å unngå utstrakt bruk av deltid. Forbundet skal jobbe for at transport/flytt fra en lokasjon til en annen i løpet av en arbeidsdag skal avlønnes som arbeidstid.
Det må jobbes for at arbeidsmiljølovens regler for virksomhetsoverdragelse styrkes slik at de også omfatter serviceyrkene og andre som i dag faller
utenfor regelverket. Det må jobbes mot at dette er standard og evt. unntak skal drøftes av partene. Det må også tas med regler for overføring av opptjente ytelser som feriepenger og lignende. Dette sikrer forutsigbarhet i arbeidsforholdet.
Rettferdig pensjon for arbeidsfolk
Øk OTP-satsen Arbeidsfolk skal behandles med verdighet, også etter oppnådd pensjonsalder. Pensjon er utsatt lønn og arbeidstakere må ha innflytelse på forvaltningen av egnepensjonspenger. I dagens obligatoriske tjenestepensjon (OTP), er det lovpålagte innskuddet på minimum to prosent av lønnen. Dette er for lavt, og den lave satsen rammersærlig arbeidsfolk i lavlønnsyrker. Forbundet må jobbe for at lovpålagt prosentsats for OTP heves betraktelig. Utviklingen går mot at folk lever stadig lengre noe sommedfører at de forventes å bidra med flere år i arbeidslivet. Forbundet må jobbe for at de som ikke har helse til å kunne forlenge arbeidslivet også får en pensjon de kan leve av.Det er urimelig at hardtarbeidende mennesker må basere seg på egen sparing for å ha en viss levestandard etter et langt arbeidsliv. Et system for utjevning For å sikre et nøytralt og rettferdig pensjonssystem må det etableres brede ordninger som jevner ut forskjeller mellom yrker, kjønn og bedrifter. Det må lages felles systemer foropptjening av rettigheter. En samordnet tariffesting av private tjenestepensjonsordninger, vil kunne sikre ansattes rettigheter og medbestemmelse. Det vil også redusere risikoen for at arbeidsgivere kutter i pensjonen for å spare penger. Dette vil kunne bidra til at offentlige anbudsprosesser og konkurranseutsetting blir preget av mer redelighet, og at bedrifter ikke vinneranbudskonkurranser som følge av innsparinger på ansattes pensjonsordninger. En samordnet tariffesting av pensjonsordninger vil også forenkle jobbskifte for den enkelte. Det vil redusere administrative kostnader for bedriftene, og risikoen for tap av opptjening for den ansatte vil forsvinne. Bedre kontroll Det er vanskelig for ansatte å kontrollere bedriftens innbetaling av OTP. Forbundet vil arbeide for at innbetaling av pensjon skal være kontrollerbar. Det må arbeides for at både saldo og innbetalt OTP blir synlig på lønnsslippen. Samtidig må forbundet arbeide for at forskjellene mellom pensjoner i offentlig og privat sektor utjevnes. AFP uten tapere Ny AFP-ordning må på plass i inneværende stortingsperiode. Med dagens AFP-ordning mister mange hele AFP’en på slutten av arbeidslivet uten å få noe igjen fortiden i tariffbundet bedrift. Usikkerheten med ordningen gir heller ingen insentiver til unge for å starte arbeidslivet i tariffbundne bedrifter. Ordningen må derfor kraftig forbedres. Det må arbeides for opptjeningsbasert AFP-ordning.