This content has been archived. It may no longer be relevant
Norsk Arbeidsmandsforbund har siden 1932 organisert vektere. På midten av 90-tallet hadde vekterne vokst seg til å bli en markant gruppe i forbundet.
Men det er først etter 11. september 2001 at bransjen øker og nesten fordobler seg på bare få år. I dag er vektere den nest største gruppen som Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer. Totalt er det vel 10 000vektere i Norge.
Den tradisjonelle vekteren hadde stasjonert eller patruljerende vakthold som sin oppgave. Vekterbransjen har etter hvert utviklet seg bredt, og tilbyr en rekke tjenester som bidrar til økt sikkerhet for enkeltpersoner, familier, virksomheter og publikum. Gjennom lov for vaktvirksomhet har vi fått sikret at de får den kompetanse de trenger for å skjøtte sine oppgaver vel.
Vektere jobber ikke bare i forhold til å forhindre kriminelle handlinger. Mange av oppgavene til vekterne bidrar til økt sikkerhet på flere plan. I dag har vektere ansvaret for å følge opp boligalarmer og bedriftsalarmer, som også varsler brann. De utfører pengetransport og telling av penger, som forsyner butikk, bank- og postvesenet i hele landet med kontanter og valuta som er nødvendig for den daglige drift. Vektere overvåker større industrianlegg og påser at den helautomatiske produksjonen går slik den skal. Ved enkelte anlegg kan produksjonsfeil ha store konsekvenser både for ansatte og nærmiljø. Mange vektere arbeider innenfor transporttjenesten på flyplass, heliport, havn, skip og i kollektivtrafikken for å gjøre vår reise trygg.
I 2012 kontrollerte norske vektere 40 millioner passasjerer på flyplasser i Norge. Eller sagt på en annen måte, så bidro de til at 40 millioner mennesker fløy med økt trygghet. Ikke bare det – i 2012 utførte vekteren 245 livreddende tiltak og ga førstehjelp i 800 tilfeller. Med tanke på hvor liten andel de faktisk utgjør av norske arbeidstakere, er vekternes bidrag til å gi og skape trygghet imponerende.
Derfor vil jeg slå et slag for vekteren. I sitt virke gjør vektern også en innsats for deg og meg. Jeg håper derfor, at neste gang dere møter en vekter, gir ham eller henne en klapp på skulderen.
I og med at vekterne i så stor grad har innvirkning på vår daglige trygghet, er det nødvendig at kompetansen er på høyden. Vi vil fortsette å presse på for å få en enhetlig og kvalitativt god utdanning. Til syvende og sist er det folka det handler om. Med tanke på de oppgaver de skjøtter, trengs de gode folka. Da må de også få gode arbeidsvilkår og en anstendig lønn.