How Can We Help?
Vold og trusler
Formål med rutinene
- Hindre at det oppstår situasjoner hvor ansatte eller valgt forbundsledelse trues eller utsettes for vold
- Beskrive hva den enkelte skal gjøre når truende situasjoner likevel oppstår
- God oppfølging i etterkant av eventuelle hendelser
Begrepet vold og trusler
I Arbeidstilsynets veileder om vold og trusler på arbeidsplassen, er vold og trusler forklart slik:
”Vold og trusler er hendelser hvor arbeidstakerne blir utskjelte, utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra tredjepart eller angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære.
Vold og trusler kan komme til uttrykk som:
- Fysisk vold – som primært gir skade på legeme. Psykisk skade kan oppstå som følge av å bli utsatt for slik vold.
- Psykisk vold – som kan uttrykkes både verbalt og gjennom kroppsspråk. Denne retter seg mot den utsattes psykiske tilstand eller sinnsstemning. Formålet er å skape psykisk ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet.
- Seksuell vold – som kan gi både fysisk og psykisk skade.
Som fenomen opptrer ikke fysisk vold og trusler (psykisk vold) nødvendigvis samtidig.”
Kartlegging av risiko for vold og trusler – vurdere hva som skal gjøres.
Systematisk HMS-arbeid er en nøkkel i forebyggingen av vold og trusler. Kartlegging av risiko for vold og trusler mot ansatte gjøres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og deres tillitsvalgte.
Bl.a. av hensyn til vold og trusler er det i flere av forbundets HMS-rutiner beskrevet forebyggende tiltak og hvordan den enkelte skal opptre i eventuelle truende situasjoner.
Forbundets generelle rutine for kartlegging og risikovurdering gjelder også for vold og trusler.
Håndtering av vold og trusler mot ansatte
Slik skal den enkelte opptre i forbindelse med trusler og vold:
- Hvis du er alene, trekk deg umiddelbart ut av situasjonen, tilkall hjelp om mulig. Det må vurderes om andre skal ta hånd om den som avgir truslene.
- Vurder om det er nødvendig å kontakte politiet for å forhindre skade eller vold.
- Leder vurderer i samråd med den eller de som er oppe i situasjonen om arbeidet må stanses i større omfang. Verneombudet skal gjøre en selvstendig vurdering av forholdene, og skal dersom han/hun anser at det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse, stanse arbeidet.
- Hvis truslene kommer via telefon, sms, e-mail, brev eller internett/sosiale medier, skal nærmeste leder kontaktes så snart som mulig.
- Hvis truslene ikke gjelder en selv, må den/de som truslene gjelder varsles.
Ved skader
- Vurder om eventuell skader krever legebehandling.
- Den skadde skal, så sant det er mulig, ha med følge (f.eks. kollega/leder) på legevakten og sørge for at den skadde blir fulgt opp umiddelbart etterpå. Som hovedregel bør ikke den skadde være alene den nærmeste tiden etterpå.
- Rutinemessig skal alle som har vært utsatt for vold eller trusler ha kontakt med bedriftshelsetjenesten
Debriefing
- Arbeidsgiver bør samle de ansatte til en samtale/debriefing i løpet av de første timene etter hendelsen, eventuelt første virkedag etter hendelsen. Det må vurderes om de involverte har behov for ekstern oppfølging utover samtale med egen lege. Bedriftshelsetjenesten kan være behjelpelig ved slike samtaler
- Leder har ansvar for oppfølgende samtaler med den/ de ansatte seinest etter en uke. I møtet avklares det behov for ytterligere oppfølging. Uavhengig av dette innkalles det minimum til nytt møte etter en måned.
- Personlige klær og utstyr som har blitt ødelagt vil som hovedregel bli erstattet av arbeidsgiver.
Melding til nærmeste overordnede og verneombud:
- All vold eller trusler skal meldes til nærmeste leder.
- Hvis nærmeste leder ikke er tilgjengelig, er annet tilstedeværende personale ansvarlig for at han/hun får beskjed første dag på jobb.
- Når nærmeste leder har fått beskjed, er han/hun ansvarlig for videre oppfølging av den skadde/den som er utsatt for vold/trusler.
- Etter voldshendelser skal hovedverneombudet orienteres første virkedag.
Intern registrering og oppbevaring av dokumentasjon
- Alle hendelser der det blir utøvd vold / prøver å utøve vold / truer med å utøve vold eller retter trusler mot ansatte, skal registreres på skjema for «melding av problemer, feil eller skader (avvik)». Leder plikter å bistå den som har blitt utsatt ved utfylling. Avviksmeldingen sendes personalavdelingen for oppbevaring i avviksmeldesystemet. Kopi legges i personalmappa.
- Det fylles ut et skademeldingsskjema til gjeldende forsikringsselskap for å sikre dokumentasjon ved mulig framtidig rett til erstatning fra forsikringsselskapet. Dette sendes til Personalavdelingen for videre ekspedering og oppbevaring.
- Hvis en sykdom eller skade i ettertid skal kunne godkjennes som yrkesskade, vil det være helt avhengig av at det finnes skriftlig registrering/dokumentasjon.
Ekstern registrering av skader og hendelser
- Ved alle hendelser der det blir utøvd vold / prøver å utøve vold / truer med å utøve vold eller rettet trusler mot deg som ansatt og det har oppstått skade som trenger behandling, skal du alltid gå til lege. Det må skrives skademelding. Også ved skader som på sikt / ved gjentakelse kan gi varig skade, bør lege kontaktes. Det skal fylles ut både interne og eksterne skjema hvis den ansatte må til skadebehandling.
- NAVs meldeskjema for yrkesskade eller yrkessykdom, av 13-07.05 skal være tilgjengelig på arbeidsplassen enten i papirform eller elektronisk. Arbeidsgiver skal fylle ut og har ansvar for innsending. Plikten er hjemlet i Folketrygdloven § 13-14.
Anmeldelse
Arbeidsmandsforbundet vil politianmelde alvorlige trussel/voldsepisoder.
Evaluering
- Etter en trussel-/voldsepisode foretas det en gjennomgang av hendelsen.
- Gjennomgangen skal omfatte:
- Håndtering av situasjonen i akuttfasen
- Fungerte oppfølging av berørte arbeidstagerne tilfredsstillende?
- Ut fra erfaringene fra hendelsen, kan det iverksettes tiltak som gjør risikoen for lignende hendelser mindre?
- Fungerer de eksisterende rutinene tilfredsstillende?