Privat bruk av mobiltelefon – skatt på kommunikasjonstjenester

Privat bruk av mobiltelefon som tilhører forbundet skal betales av den enkelte bruker. 

Dette praktiseres på følgende måte:

• Har du behov for mobiltelefon i tjenesten, står forbundet som eier av abonnementet, med deg som bruker. Forbundet betaler regningen.
• Private samtaler skal betales av den enkelte bruker.
• Brukeren får regningen med spesifisert samtaleoversikt.
• Denne må gjennomgås for å vurdere hvor mye som er privat forbruk. Den spesifiserte delen av regningen beholdes og oppbevares av bruker. (Det skal oppbevares i tilfelle det blir etterspurt av ligningsmyndigheter.)
• På hovedfakturaen (eller ta en kopi av denne) skriver den enkelte på kronebeløpet for privat bruk og signerer. Dersom det ikke er noe privat bruk, skal det føres på kr 0,- før signering.
• Denne leveres til lønnsansvarlig. 
• Det oppgitte beløpet trekkes på førstkommende lønn el. reiseregning.

Beskatning

I 2006 kom det nye regler for beskatning av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon. (Jf informasjon utsendt i 2006)

Etter å ha vurdert hvilke av de alternative retningslingene som var mest hensiktsmessig, ble det bestemt at vi skulle følge de såkalte sjablongreglene. Et viktig moment i vurderingen var at vi da slipper å spesifisere tjenestebruk, altså å levere fra oss en detaljert oversikt på alle ringte samtaler. Vi får den spesifiserte oversikten kun til eget gjennomsyn og oppbevaring.

Dette er gjeldende:

• Abonnementsavgift beskattes.
• Monteringsutgifter av mobiltelefonen i bilen beskattes som lønn
• ”Sjablongbeløpene” som vist nedenfor beskattes

Sjablongregler

Arbeidstakere som får dekket elektroniske kommunikasjonstjenester av arbeidsgiver uten å spesifisere tjenestebruk skal fra og med 2006 beskattes for standardiserte beløp, jf. Skatteloven § 5-12,5.ledd.

Definisjon av elektroniske kommunikasjonstjenester

Med elektroniske kommunikasjonstjenester menes tjenester som helt eller i det vesentlige omfatter formidling av elektronisk kommunikasjon og som normalt ytes mot vederlag. Det kan gjelde vanlig telefon, mobil, internettilgang, bredbånd, bredbåndstelefoni.

Beskatning av standardbeløp for arbeidstakere som ikke spesifiserer tjenestesamtaler.

Arbeidstakere som har én elektronisk kommunikasjonstjeneste beskattes for et standardbeløp på inntil kr.4.000.

Det legges inn et skattefritt bunnbeløp på kr 1.000.

Utgifter som overstiger kr 5.000 anses å falle på yrkesbruk i sin helhet og er skattefritt. Hvis utgiftene er lavere enn kr 5.000 reduseres den skattepliktige delen tilsvarende.

Flere elektroniske kommunikasjonstjenester

Arbeidstaker som har flere elektroniske kommunikasjonstjenester beskattes for et standardbeløp på inntil kr.6.000.

Det legges inn et skattefritt bunnbeløp på kr. 1.000. Utgifter som overstiger kr.7.000 anses å falle på yrkesbruk i sin helhet og er skattefritt. Hvis utgiftene er lavere enn kr. 7.000 reduseres den skattepliktige delen tilsvarende

Dokumentasjon

Det skal leveres originalbilag som dokumentasjon på at utgiftene er pådratt, og det må kunne sannsynliggjøres at arbeidstaker har tjenstlig behov for elektronisk kommunikasjonstjenester.

Internettilgang

Det er vanskelig å skille mellom privatbruk og tjenestebruk. Det er grunnen til at hele abonnementet til internett beregnes som privat bruk.

Eksempel

I tabellen nedenfor er det satt opp noen eksempler på hvordan dette kan slå ut i praksis. Det viser varierende beløp for årlig forbruk, for både én og flere tjenester. Har man dekket bare en tjeneste, er det maksimalt 4000 som blir beskattet. For to eller flere tjenester er det maksimale beløpet som blir beskattet 6000.

Fastsatt: Administrativt

Vedlikeholdes av: Ghulam Abbas