Enkelte mennesker etterlater et avtrykk i deg etter at du har møtt dem. For meg var Thorvald Stoltenberg en slik person. Jeg husker godt mitt første møte med Thorvald. Det var på slutten av 1980-tallet og jeg jobbet som renholder i Utenriksdepartementet. På den tiden var Thorvald utenriksminister.

En dag, mens jeg slepte fire tunge søppelsekker gjennom korridoren, kom Thorvald gående. Han tok to av sekkene og sammen dro vi søppelsekkene gjennom korridoren til heisen. Jeg takket så mye for hjelpen men han insisterte på å hjelpe meg ned til kjelleren der vi sammen hev søppelsekkene i containere.

Alle som har jobbet som renholdere vet at det ikke er en selvfølge å få et hei når du er på jobb, enda mindre at noen skulle hjelpe deg å gjøre jobben din. Spesielt ikke en minister. Denne typen hendelser mener jeg er talende for hva slags person Thorvald faktisk var – et varmt medmenneske. For ham var ingen for liten, eller for stor. Han så den enkelte og tok seg tid.

Thorvald var en av få personer som var godt likt i alle typer miljøer. Både blant grasrota og i store internasjonale forum. Gjennom hele sitt liv var Thorvald en diplomat som satte solidaritet høyt på dagsordenen. Han hadde trua på menneskers evne til å snakke sammen og finne fredelige løsninger. Mens mektige menn rundt om i verden snakker om å sette sitt land først og ser forhandlinger som en konkurranse, var Thorvald en tydelig motstemme. Han visste at det er når vi snakker sammen at vi oppnår resultater.

Thorvald var en sentral mann i Arbeiderpartiet og politikken. Listen over verv er lang. Gjennom flere tiår hadde Thorvald Stoltenberg stor innflytelse over norsk utenrikspolitikk. Først som statssekretær i Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Handelsdepartementet, senere som forsvarsminister og utenriksminister. Da han var internasjonal sekretær i LO preget han vårt sterke internasjonale engasjement.

Thorvald har en imponerende CV, men det er hans personlighet som har rørt meg mest. Hans ubestridelige krav til verdighet for mennesker – uansett om det var i krig eller fred, hjemme eller på jobben. Han sto opp for de fattige, og mente at de rike klarer seg uansett. Hans engasjement for dem som har havnet utenfor var utrettelig.

Vi var mange som fulgte hans kamp for sin rusavhengige datter. Han gikk foran i kampen for en human og verdig ruspolitikk og har lenge sagt at ruspolitikken burde ligge under helsedepartementet, ikke justisdepartementet. I dag er dette vedtatt politikk.

Fagbevegelsen er en internasjonal bevegelse der solidaritet er en av grunnverdiene. I en verden der murer bygges og høyrepopulismen vokser, er solidaritet og diplomati viktigere enn noensinne. I boken «Frokost med Thorvald» sier Thorvald «Frihet kan være et vakkert ord for de sterkestes rett. Vi ser det tydelig nå. Globaliseringen vil bane vei for mer kapitalisme så sant den ikke møtes av noe som demmer opp for markedskreftenes frie spill. Hele mitt voksne liv har jeg vært opptatt av å finne motkrefter. Et internasjonalt rettssystem bygget på rettferdighet, ikke makt. Institusjoner som båndlegger stormaktene og gir de små og fattige tyngde på vektskålen.»

Verden trenger de verdier Thorvald sto for. Vi har et ansvar for å føre tankegodset videre.