This content has been archived. It may no longer be relevant
Arbeidslivskriminaliteten i Norge blir grovere og mer sammensatt.
Arbeidslivskriminalitet sprer seg innenfor flere og flere bransjer i Norge. Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Det er ofte utført av organiserte kriminelle nettverk som profitterer på å utnytte sårbare arbeidsfolk og lure staten for penger.
I løpet av 2016 avdekket Senter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo (A-krim) 11 kriminelle nettverk innenfor byggebransjen. Innenfor renhold og anlegg er mørketallene store. Innsastsen til A-krim senterne er viktig og nødvendig, men de må få mer midler til å dekke flere bransjer, som for eksempel renhold og anlegg, framover.
Denne kriminelle aktiviteten har negative konsekvenser. For den enkelte arbeideren handler det om manglende vern om helse, miljø og sikkerhet, lønn, pensjon og trygderettigheter, men det påvirker også hele det norske samfunn. Arbeidslivskriminaliteten gjør det også mye vanskeligere for seriøse bedrifter med ordnede lønns og arbeidsforhold å konkurrere mot aktører som underbetaler og utnytter sine arbeidere.
Et annet problem med arbeidslivskriminalitet er at det undergraver det norske velferdssamfunnet som vi har bygget opp i over 100 år. Samfunnet taper store summer penger når useriøse bedrifter unndrar seg beskatning. Bare i 2016 avdekket A-krim i Oslo 23,5 millioner i manglende skatter og avgifter i bygge- og anleggsbransjen. Summen hadde vært betydelig høyere hvis man hadde tatt med mørketallene i alle bransjer over hele landet i beregningen.
Arbeidslivskriminaliteten i Norge blir grovere og mer sammensatt. Det begrenser seg ikke lengere til unndragelse av kun skatter og avgifter. Det dreier seg ofte om menneskehandel, prostitusjon, hvitvasking av penger, trygdesvindel og korrupsjon.
Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er svært mangelfull. Den mangler flere viktige tiltak og det virker som regjeringen ikke tar innover seg dette store samfunnsproblemet. Riksrevisjonen kom for kort tid siden med hard kritikk av regjeringens manglende innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Blant annet manglende innkjøpskompetanse og oppfølging av innkjøpsrutiner hos innkjøpere ved offentlige innkjøp.
Regelverket rundt offentlige innkjøp er til for å sikre mest mulig effektiv bruk av statlige midler. Dette fører ofte til at anbud med lavest pris vinner, uten at kvalitet, helse, miljø og sikkerhet blir tatt i betraktning. For mange av våre medlemmer har resultatet blitt usikre ansettelser, dårlig lønn og farlige arbeidsforhold. Vi må spørre hva som er viktigst; lavest pris eller kvalitet og rettferdige vilkår?
I altfor mange år har bedrifter som driver ulovlig vunnet anbud i offentlige kontrakter. Det er merkelig at du kan handle svart og ulovlig uten at det får konsekvenser. Her har politikerne fortsatt et godt stykke arbeid igjen å gjøre.
Hvis jeg som privatperson skulle bryte norsk lov ved å kjøpe svarte tjenester eller bedrive andre lovbrudd, vil jeg få bot, eller i verste fall fengselsstraff.
Når regjeringen sitter og ser på når mange milliarder kroner blir unndratt skatter og avgifter, er det merkelig at de ikke øker bevilgningene til kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet betydelig. De pengene som blir unndratt, er penger som kunne blitt brukt på mange viktige samfunnsoppgaver.
Regjeringen og stortingsflertallet er ikke bare passive, de fører også en politikk som bygger opp under den negative utviklingen i norsk arbeidsliv, gjennom svekkelse av arbeidsmiljøloven. I årets statsbudsjett var det tydelig at regjeringen og stortingsflertallet ikke prioriterer arbeidslivets utfordringer når det gjelder kriminalitet.
Vår stolthet i Norge har vært skikkelige arbeidsfolk med god fagkunnskap. Dette er i ferd med å bli utvannet, og det er de useriøse som vinner. Kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet må fortsette med full styrke både gjennom økt innsats fra kontrollmyndighetene, økte bevilgninger og gjennom et tett partssamarbeid. Vi må også ha mer forpliktende politiske vedtak i Stortinget enn et strateginotat fra regjeringen bestående av fine ord som forplikter lite. Dette håper jeg Stortinget vil ta på alvor i tiden som kommer.