Kilde: https://unsplash.com/photos/Aw_-nKZjGjA


4. mai 2001 ble det forbudt å forskjellsbehandle arbeidssøkere på bakgrunn av etnisitet, legning eller funksjonsnedsettelse.

Arbeidsmiljøloven har – siden den trådte i kraft i 1977 – hatt som mål sikre et trygt, godt og rettferdig arbeidsmiljø.

Fordi arbeidslivet forandrer seg, må også arbeidsmiljøloven oppdateres jevnlig. Noen deler blir utdaterte, mens andre trenger å bli styrket.

Forskjellsbehandling forbudt

I 2001 ble loven endret for å hindre at arbeidssøkere blir forskjellsbehandlet i ansettelsesprosessen.  Arbeidsmiljøloven slo fra da av fast at det ikke er lov å forskjellsbehandle arbeidssøkere på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, legning og samlivsform, eller funksjonsnedsettelse.

Arbeidssøkere som mener de er blitt utsatt for forskjellsbehandling, kan i tillegg kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser om hvilken utdanning, praksis og andre kvalifikasjoner den som ble ansatt, har. Viser det seg at arbeidsgiveren har brutt loven, vanker det erstatning.

Stort framskritt i arbeidslivet

Dagens arbeidsmiljølov trådte i kraft i 2006, men bygger på den første Arbeidsmiljøloven fra 1977. Da loven så dagens lys, var den et stort framskritt i arbeidslivet. Fram til da hadde ulike grupper hatt ulike vernelover, som hadde blitt til et lappeteppe av ulike bestemmelser.

Arbeidsmiljøloven sikret blant annet redusert arbeidstid og pauser, rett til fri ved sykdom og fødsel, et styrket oppsigelsesvern, krav til oppsigelsesprosesser og en organisert vernetjeneste. Den slo fast at et verneombud skal velges av de ansatte og være deres talerør overfor arbeidsgiveren. Verneombudet har det daglige ansvaret for å passe på at arbeidsplassen oppfyller kravene til de ansattes fysiske og psykiske helse.

Loven stiller også krav til at arbeidsgiveren skal gi opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og sørge for at arbeidet er forsvarlig. I tillegg slår den fast at arbeidsavtaler skal være skriftlige. I bedrifter med mer enn 50 ansatte er det også et krav at det finnes et arbeidsmiljøutvalg, der både ansatte og ledelsen er representert.

Bygget på kunnskap

Det er Arbeidstilsynet som kontrollerer at alle arbeidsplasser følger arbeidsmiljøloven. Gjør de ikke det, kan bøter eller fengsel bli resultatet.

Arbeidsmiljøloven skal bygge på den beste kunnskapen vi har om hva som gir et godt arbeidsmiljø. Når loven endres, er trepartssamarbeidet viktig – det vil si mellom myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. På den måten sikrer vi at loven beskytter arbeiderne på en best mulig måte!