Under en felles pressekompetanse 26. mars 1998 presenterte LO-leder Yngve Hågensen (til venstre) og NHO-leder Karl Glad (til høyre) den nye handlingsplanen. Foto: Morten Holm/NTB Scanpix.

26. mars 1998 ble LO og NHO enige om en «handlingsplan for kompetanse».Takket være den har i dag alle arbeidstakere rett til permisjon for å ta etter- og videreutdanning.

Etter- og videreutdanningsreformen sto høyt på dagsorden i det politiske Norge på 90-tallet. Ved tariffoppgjøret i 1998 ble LO og NHO enige om en handlingsplan som de hadde forhandlet fram på rekordtid.

«Kompetanse er den viktigste enkeltfaktor for den videre utviklingen av nærings- og arbeidsliv i Norge, og dermed også for utviklingen av velferdssamfunnet. Oppdatert kompetanse er nødvendig for bedriftenes konkurranseevne, og for at den enkelte skal ha den kompetanse arbeidsmarkedet etterspør», sto det blant annet i planen.

Læring hele livet

Målet med handlingsplanen var særlig å få lovfestet retten til permisjon for etter- og videreutdanning, og sikre en ny sjanse for voksne som ikke har fullført grunnskole eller videregående.

Utdanning skulle ikke ses på som noe du ble ferdig med i begynnelsen av livet – men som et livslangt prosjekt som trenger påfyll i takt med arbeidslivets og dine egne behov.
I tillegg skulle andre arenaer enn universitet, høyskoler og fagskoler anerkjennes som gyldige læringsarenaer – gjennom begrepet realkompetanse. Realkompetanse inkluderer også det du har lært gjennom betalt eller ubetalt arbeid og fritidsaktiviteter.

Under en felles pressekompetanse 26. mars 1998 presenterte LO-leder Yngve Hågensen og NHO-leder Karl Glad den nye handlingsplanen. Den slo fast at alle arbeidstakere har rett til utdanningspermisjon – vel å merke dersom du har vært i arbeidslivet i minimum tre år og har vært ansatt i bedriften i minimum to år.

Handlingsplanen fastslo også at du har krav på sammenhengende permisjon i opptil tre år, og at permisjon på inntil ett år gir rett til å komme tilbake til samme stilling i bedriften.

Brennaktuelt tema

Både LO og NHO ville ha denne retten lovfestet for å unngå ulik praksis – og i dag er den en del av Arbeidsmiljølovens § 12-11.

Denne loven har bidratt til å styrke utdanningsnivået i samfunnet – og å møte både arbeidslivets og arbeidstakernes behov for økt kompetanse, i takt med at samfunnet endrer seg. Loven gir oss alle rett til fri uten lønn for å ta utdanning, uansett sektor. I tillegg gir mange tariffavtaler rett til økonomisk støtte under utdanningen.

Kompetanseheving var et hett tema i 1998 – og er på ingen måte mindre aktuelt 22 år etter. I dag går den teknologiske utviklingen raskere enn noen gang, og automatisering og digitalisering gjør sitt inntog på arbeidsplassene.

Da er det desto viktigere at arbeidstakere har gode muligheter til å fylle på med oppdatert kompetanse for å møte den nye hverdagen. Robotene og dronene trenger også flinke folk som vet hvordan de virker!