Fra venstre: Kaia Storvik (nestleder i Agenda), Felicia McGill Cephas (renholder), Trine Wiggen (skuespiller), Mona Bråten (Fafo) og Madeleine Schultz (journalist og forfatter)
Opplever kvinnene «på gølvet» at #Metoo kan skape endring også for dem, eller er bevegelsen i for stor grad forbeholdt dem med makt og mulighet til å ytre seg? I morges arrangerte Agenda og Nationaltheatret en panelsamtale for å snakke om dette.
I panelet var Felicia McGill Cephas, renholder og tidligere tillitsvalgt i Norsk Arbeidsmandsforbund. Mcgill Cephas fortalte hvordan virkeligheten for renholdere ser ut.
– Seksuell trakassering er hverdag for meg og mange av mine kolleger. Vi opplever å ikke bli trudd av arbeidsgiver og myndigheter hvis vi forteller, sier McGill Cepphas.
Fafo-forsker Mona Bråten bekreftet situasjonen McGill Cephas beskriver. En FAFO-rapport utført på oppdrag fra LO (2017) viser at en av fem ansatte i hotell- og restaurantbransjen og helse- og omsorgssektoren blir seksuelt trakassert på jobb.
-Metoo er en god kampanje og en god start, men jeg synes ikke den traff alle kvinner, sier McGill Cephas.
Hun fortalte at mange av hennes kolleger befinner seg i et svært skjevt maktforhold der de er helt prisgitt sjefene i bedriften. Hun poengtere også viktigheten av trygge arbeidsvilkår for å tørre å varsle.
-Hva gjør du om du blir seksuelt trakassert som renholder, det står «ekstrahjelp» på kontrakten din og dette er din eneste inntekt? Hva om sjefen som trakasserte deg slutter å gi deg vakter om du sier fra, spør McGill Cephas.