Nå er vi midt oppe i tarifforhandlingene. I forkant har NHO-sjefen Skogen Lund og arbeidsgiverne i sterke ordelag manet om at vi må vise moderasjon. Det blir svært vanskelig å svelge når vi samtidig vet at DNB-sjefens lønn og opptjente bonus i fjor var på 7,68 millioner kroner!

Det kan man jo si er en anstendig årslønn. Det blir en del salt i grøten på Bjerke. Han økte altså lønnen sin med 485.000 kroner – en årslønn ingen av DNBs renholdere er i nærheten av.

Erna-har-ordet-VIGNETTStyret i DNB syntes kanskje han fortjente en slik bonus, siden 2013 ble tidenes beste resultat for konsernet. Det er viktig å ha trygge banker. Men når hovedårsaken til at de øker med hele 27,8 % på ett år, er fordi de har økt marginene på vanlige folks boliglån, skinner ikke sola like vakkert på DNB.

Når våre medlemmer gjør en dårlig jobb, får de som regel sparken. Styret i Sparebanken Vest tillot seg derimot å gi 32 millioner til sin banksjefen for å bli kvitt ham. Det var over halvparten som mye som banken sparte inn, da de kuttet 60 stillinger.

Men hva er det styrene og lederne tenker på, når de maner til moderasjon blant sine ansatte, sier opp andre, samtidig som de gir seg selv en ekstra klekkelig sum med penger? Ser de ikke hvilke ringvirkninger det har i bedriften? Det går jo utover deres ansattes arbeidslyst. Det virker demotiverende nedover i organisasjonen, sier Cappelen ved Norges Handelshøgskole, samtidig som det går utover kundelojalitet og selskapets renommé.

Det blir helt umulig for oss å skulle stille krav til våre medlemmer om å ha måteholdne krav, når ledelsen selv setter seg i en slik opphøyd posisjon. Da ønsker jeg heller ikke å gjøre det. Både viljen og lysten til å ta det store ansvaret, forvitrer. Jeg er bekymret for at vi med slike ledere i Norge vil miste vår kultur for å ta et felles samfunnsansvar.

Vi får høre om og om igjen, om at vi må ha høye lønninger til våre ledere, for ellers vil de forsvinne til det fantastiske utland. Ja, til det har jeg bare en ting å si – «God tur!»