AFI-forskernes diagnose på norske fagforeninger framstår som ufrivillige eksempler på at det ikke nødvendigvis er forskere som er den beste kilden til kunnskap om det som foregår i arbeidslivet, eller i arbeidslivsforskningen, skriver Fafo-forskerne Anne-Mette Ødegård og Line Eldring.

Norske arbeidstakerorganisasjoner, og ikke minst LO og LO-forbund, har gjennom mange år vært pådrivere og igangsettere av forskning på spørsmål knyttet til sosial dumping, bemanningsbransjen, vikarbyrådirektivet og tjenestemobilitet – faktisk i en langt større grad enn arbeidsgiversiden.

I løpet av de siste årene har Fafo gjennomført en rekke prosjekter om disse temaene, blant annet på oppdrag av norske arbeidstakerorganisasjoner. I 2004 var både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner med på å etablere Fafo Østforum, som siden da har stått for en løpende kunnskapsformidling på dette feltet. Blant pågående prosjekter ved Fafo kan vi nevne en kartlegging av forholdene i renholdsbransjen i regi av et trepartsbasert bransjeprogram, en studie på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund om bruk av bemanningsbyråer og utenlandsk arbeidskraft i helsesektoren og en undersøkelse for Norsk Arbeidsmandsforbund om anbud og arbeidstakerrettigheter innenfor anlegg, renhold og vaktbransjen.

I tillegg gjør Fafo et arbeid for LO om anstendighet i arbeidslivet. Alle disse prosjektene var for øvrig igangsatt før sakene om Adeccos brudd på arbeidsmiljøloven ble kjent. At det er arbeidsgiversiden som har definisjonsmakten på disse områdene er helt feil.

Les mer om saken hos Frifagbevegelse