This content has been archived. It may no longer be relevant
AFI-forskernes diagnose på norske fagforeninger framstår som ufrivillige eksempler på at det ikke nødvendigvis er forskere som er den beste kilden til kunnskap om det som foregår i arbeidslivet, eller i arbeidslivsforskningen, skriver Fafo-forskerne Anne-Mette Ødegård og Line Eldring.
Norske arbeidstakerorganisasjoner, og ikke minst LO og LO-forbund, har gjennom mange år vært pådrivere og igangsettere av forskning på spørsmål knyttet til sosial dumping, bemanningsbransjen, vikarbyrådirektivet og tjenestemobilitet – faktisk i en langt større grad enn arbeidsgiversiden.
I løpet av de siste årene har Fafo gjennomført en rekke prosjekter om disse temaene, blant annet på oppdrag av norske arbeidstakerorganisasjoner. I 2004 var både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner med på å etablere Fafo Østforum, som siden da har stått for en løpende kunnskapsformidling på dette feltet. Blant pågående prosjekter ved Fafo kan vi nevne en kartlegging av forholdene i renholdsbransjen i regi av et trepartsbasert bransjeprogram, en studie på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund om bruk av bemanningsbyråer og utenlandsk arbeidskraft i helsesektoren og en undersøkelse for Norsk Arbeidsmandsforbund om anbud og arbeidstakerrettigheter innenfor anlegg, renhold og vaktbransjen.
I tillegg gjør Fafo et arbeid for LO om anstendighet i arbeidslivet. Alle disse prosjektene var for øvrig igangsatt før sakene om Adeccos brudd på arbeidsmiljøloven ble kjent. At det er arbeidsgiversiden som har definisjonsmakten på disse områdene er helt feil.