This content has been archived. It may no longer be relevant
2019 har vært et spennende år for Norsk Arbeidsmandsforbund. Nå nærmer det seg slutten av året og det er på tide å oppsummere et år med store forandringer, oppturer og nedturer.
I mai hadde vi et fantastisk landsmøte der vi diskuterte, stemte og ble enige om forbundets vei fram til det neste landsmøtet i 2023. På landsmøtet ble jeg valgt som ny forbundsleder etter at Erna Hagensen gikk av med pensjon. Et verv jeg tar på største alvor og prøver å forvalte på best mulig måte.
Mange i besluttende organer fikk nye roller, og vi fikk også en del nye ansikter. En av våre viktigste oppgaver siden landsmøtet har vært å få alle til å bli kjent med sine nye roller og finne ut hvordan vi skal jobbe sammen på best mulig måte for å oppnå forbundets vedtatte politikk.
Landsmøtet som forbundets øverste organ har gitt oss en god forankring og ballast for arbeidet videre. Handlingsprogrammet som ble vedtatt danner et godt grunnlag for vårt arbeid de kommende fire årene. Jeg er forventningsfull og optimistisk over hva denne gjengen kan få til i årene som kommer.
I år var det et mellomoppgjør og jeg er godt fornøyd med resultatet. Vi må tilbake til 2002 for å finne et lønnsoppgjør som gir like gode kronetillegg, både generelt og for lavlønte. Vi sikret arbeidsfolk økt kjøpekraft og fikk på plass et ekstra lønnstillegg til de lavest lønte. Oppsummert bidro årets lønnsoppgjør til utjevning og har en klar likelønnsprofil.
Jeg må være ærlig å innrømme at jeg var spent før høstens kommune- og fylkestingsvalg.
Å ha gode lokalpolitikere, som fremmer arbeidsfolks interesser, har vært ekstra viktig i årene med Solberg-regjeringen.
Rødgrønne lokalpolitikere har fungert som en buffer mot regjeringens politikk. Derfor var det godt å se at det ikke blåser noen høyrevind i Norge.
Alle regjeringspartier går kraftig tilbake i årets valg og det er tydelig at folk flest har fått nok av politikken Høyre-regjeringen har ført under sin tid ved makta. Jeg mener valgresultatet er et godt utgangspunkt for den lange valgkampen fram mot stortingsvalget i 2021.
I løpet av året har det også blitt avgjort viktige dommer i Arbeidsretten og Høyesterett som i aller høyeste grad påvirker våre medlemsgrupper.
Jeg kan ikke si annet enn at vi ble sjokkert da vi mottok dommen som stadfester at arbeidsgivere ikke har plikt til å lønne for den tiden det tar en renholder å forflytte seg mellom de forskjellige kundene der de skal utføre sitt arbeid.
Det går ikke å tolke på noen annen måte enn at prinsippet om at man skal ha lønn for tiden man står til arbeidsgivers disposisjon er under angrep. I praksis innebærer dette at en full stilling ikke lenger gir full lønn. Dette er en helt uakseptabel utvikling.
I Norge skal arbeidstiden være betalt! Vi kommer ikke til å la denne saken ligge og vil derfor bruke tiden godt frem mot neste hovedoppgjør for å endre tariffavtalen på dette punktet.
Men ikke alt går i feil retning. For cirka tre år siden måtte Skanska foreta en kraftig nedbemanning. Blant de oppsagte var seks anleggsarbeidere som alle hadde lengre ansiennitet enn flere som fikk beholde jobben. Det var en lettelse når vi mottok dommen i Skanska-saken som fastslår at ansiennitet står i en særstilling i arbeidslivet. Tre års kamp var over og anleggsarbeiderne fikk beholde jobben. Avklaringen i Høyesterett vil få stor betydning for våre medlemmer og partene i arbeidslivet.
Jeg vil avslutte med å takke alle for tilliten jeg har fått som forbundsleder. Jeg er ydmyk og takknemlig for den tilliten som dere vist meg. Nå bretter vi opp ermene og forbereder oss for de kamper og utfordringer som venter i 2020!
Anita Johansen
forbundsleder