Tekst av MARTIN G. SLØRDAL først publisert i FriFagbevegelse

Når sola skinner og asfalten nærmest smelter under skoa, tømmes arbeidsplassene for folk. Slik har det ikke alltid vært.

Sommerferie, ferieplaner, bilferie, fellesferie, sydenferie, feriemodus, familieferie, hytteferie. Det er liten tvil om at ordet «ferie» har en positiv svung over seg. For hvem drømmer vel ikke om å være så lenge borte fra jobb at du glemmer inngangskoden til arbeidsplassen? 

Men veien til fem ukers betalt ferie har vært lang, og reisemålene har endret seg fra det nære til det stadig mer eksotiske.

Mye arbeid, lite fritid

For arbeiderne som rusla ut av fabrikkene på slutten av 1800-tallet etter endt ti-timersdag (minst) var det godt med noen timer fri. Muligens var det rett hjem i loppekassa, opp igjen sammen med sola, og fortsette der man slapp dagen før. «Slik gikk no dagan», år ut og år inn, og bare hviledagen ble holdt hellig. Begrepet «ferie» var fremmed for de fleste, og de færreste arbeiderne drømte om å få lønn mens de lå og sov i sommerenga midt på blanke julidagen.

Ut av fabrikkene

De første som fikk en avtale om ferie i Norge, var typografene i Oslo. Tre dagers sommerferie ble framforhandlet på slutten av 1890-tallet. Foreninga var også en av de første som fikk sitt eget feriehjem, Sætherbraaten i Lunner på Hadeland. Feriehjemmet var først og fremst ment som et rekonvalesenthjem for typografer med tuberkulose. Standarden var enkel, men på de solfylte heiene på Hadeland fant mange typografer både ro og hvile på begynnelsen av 1900-tallet.

«Alle» vil ha ferie

Fagbevegelsen gikk stadig foran i kampen for ferie til alle. De ønsket at retten til sammenhengende fri skulle slås fast i loven, og kampen gikk i takt med den økende industrialiseringa i Norge. Resultatet var at flere yrkesgrupper etterhvert fulgte etter typografene. I 1915 ble en ukes ferie innført i trykkeriene, i bokbinderiene, i kjemigrafisk industri, og hos baker- og konditorfaget. 

I 1916 ble retten til fire dagers ferie med lønn lovfestet. Statens tjenestemenn fikk lovfestet rett til to ukers ferie i 1918. 

I 1947 forhandlet Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund (dagens Handel og Kontor) seg fram til en avtale om tre ukers ferie for funksjonærer i private bedrifter. Dette gjaldt ansatte med lenger fartstid enn ti år.

Les hele saken på FriFagbevegelse