LO Stat brøt tirsdag kveld forhandlingene med staten i årets mellomoppgjør. Riksmekleren får nå oppgaven med å hindre streik i statlig sektor.
-Jeg er utrolig skuffet og overrasket over statens mangel på forhandlingsvilje på de fleste områdene vi er opptatt av, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.
Partene har forhandlet siden 23. april.
-Staten var ikke villig til å komme oss nevneverdig i møte i noen av de sentrale spørsmålene. Isteden kastet vi bort tid på å diskutere detaljer som burde vært enkelt å rydde unna. Derfor er det like greit at Riksmekleren får overta nå, sier han.
Det er tre hovedårsaker til bruddet: En uavklart situasjon når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP), hvordan den totale økonomiske potten skal fordeles og manglende vilje til å rydde opp i forskjellene i offentlig sektor på hvordan variable tillegg inngår i pensjonsopptjeningen/pensjonsgrunnlaget.
-Vi kom egentlig aldri i gang med reelle forhandlinger fordi AFP-spørsmålet sperret. Vi vil kun ha trygghet for at ikke ordningen blir svekket for noen når vi går over til ny offentlig tjenestepensjon i 2020. Det fikk vi ikke. Etter min vurdering burde dette ha vært en formalitet og ingen stor sak i forhandlingene.
-Staten krevde i forhandlingene at 80 prosent av lønnsdannelsen skal skje gjennom lokale forhandlinger uten konfliktrett. Vi mener at dette vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får stor uttelling, mens de fleste får mindre. Ikke minst ser vi at det er ledersjiktet som stikker av med de store pengene lokalt.
-Vi har over år sett en nedgang i kjøpekraften for mange av våre medlemmer. Dette må vi unngå i år. Gjennom å prioritere et stort generelt tillegg for alle, vil vi klare dette. Får staten viljen sin, er det mange som kan risikere nok et oppgjør med svekket kjøpekraft, forteller Aas.
Aas legger ikke skjul på at han har vansker med å forstå hvorfor staten skal forkaste noe som har gitt gode resultater over lang tid. Han påpeker at generelle tillegg og sentrale justeringsforhandlinger har bidratt til en mer rettferdig og solidarisk lønnsutvikling for alle, samtidig som man har kunnet ta overordnede grep.
-Det er blant annet på den måten vi har blitt best i klassen på likelønn, samtidig som vi har ivaretatt lavlønte.
Det tredje hovedproblemet Riksmekleren får på bordet dreier seg om pensjonsopptjening. LO Stat mener at all lønn (regulativlønn/fastlønn samt faste og variable tillegg) skal være pensjonsgivende.
– Vårt prinsipp er enkelt. Du skal tjene opp pensjon av alt du tjener, utenom overtida. Det burde være logisk. I kommunene har de skjønt det. Men ikke i staten. Det verste er at de ikke har gitt oss noen gode grunner til at det skal være forskjell på dette i offentlig sektor. Vi har en lik pensjonsavtale fra 1.1.20. Da må også opptjeningen være lik.
-Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor staten ikke kan innse dette enkle prinsippet.
-Vi gikk inn i disse forhandlingene med et ønske om å bli enige, men de kravene vi ble møtt med fra staten gjorde det helt umulig å finne en løsning, konstaterer Aas.
En mekling i staten vil starte i løpet av uka, og en eventuell konflikt vil kunne tre i kraft i slutten av mai.
For ytterligere kommentarer:
Leder i LO Stat, Egil André Aas 928 40 455
Kommunikasjonsansvarlig, Stein Syrstad: 906 89 882