Marius Folstad som ble drept av en streikebryter20. september 1913 ble Norsk Arbeidsmandsforbunds Marius Folstad skutt av en streikebryter. I dag på 100 års dagen for Folstads drap, markerer Skaun kommune dette med premiere på jubileumsforestilling «Skottet i Buvika». Arbeidsminister Anniken Huitfeldt åpner forestillingen.

Marius Folstad var sekretær i Møllearbeidernes Forening som streiket for bedre lønn og arbeidsvilkår på I.C. Pienes mølle i Buvika. Da Marius Folstad ble drept, hadde konflikten mellom I.C. Pienes mølle og Møllearbeidernes Forening vart siden 27. mars samme år. Bakgrunnen for konflikten lå i kravene som fagforeningen fremmet for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Møllearbeiderne krevde et ukentlig tillegg på kr. 4,50 for samtlige arbeidere i bedriften og en nybegynnerlønn på 20 kroner uka. De ønsket også redusert arbeidstid, fra 60 timer i uka til 57 timer og åtte dagers ferie for dem som hadde vært ansatt minst i ett år. Dette ble blankt avvist av ledelsen.

Et tilbud ble til gitt fra bedriftens ledelse, men det innfridde langt i fra de kravene de hadde stilt. Derfor ble det vedtatt å streike 11. mars. 27. mars gikk de 35 møllearbeidene ut i streik. Da vervet ledelsen streikebrytere slik at mølla kunne holdes i gang. Møllearbeidernes Forening fikk mye bistand og hjelp fra Norsk Arbeidsmandsforbunds avdeling i Trondheim i den tiden.

2. mai lyktes det å komme fram til en overnskomst om lønningenge og arbeidstiden. Da ble fagforeningens krav i store trekk innfridd. Men da møllerarbeiderne skulle gjenoppta arbeidet, krevde de fagorganiserte at alle streikebrytere skulle avskjediges, og bare organiserte arbeidere skulle i framtiden antas ved bedriften. Det nektet brukseier Piene. Han ville ikke ta inn igjen alle som hadde vært i streik, derimot beholdt han en streikebryter.

Dermed vedtok de 35 fagorganiserte streik på nytt. Piene skaffet seg igjen tilstrekkelig med streikebrytere, slik at mølla kunne drives som normalt. Stemningen i bygda ble meget spent. En del av streikebryterne ble bevæpnet med pistoler som ledelsen ved mølla skaffet dem. Streikebryterne opptrådte stadig mer utfordrende i bygda. «Folkekjære i bygda ble skruebrekkerne ikke. De opptrådte væpnet, dret skyteøvelser og tedde seg brutalt og utfordrende».

20. september kulliminerte det hele. 25 år gamle Marius Folstad var hos sin far, sammen med to andre fra foreningen. «Karene drakk kaffe, men gikk etter hvert over til karsk. Marius drakk imidlertid bare kaffe, han var avholdsmann. Klokka hadde passert 23 da Peder Folstad sa god natt og gikk for å legge seg. Men først gikk han ut en tur, og fikk da se tre menn som sto et stykke bortenfor huset. Det var tre streikebrytere. Marius og de to kameratene kom også ut, og gikk mot streikebryterne. Da de var kommet nesten bort til dem lød to pistolskudd i rask rekkefølge, og man hørte noen rope. Marius Folstad var truffet i hjertet, og lå død på bakken» (Ny tid og Leraan, 2013).

Det var en av streikebryterne, Alf Egset fra Leinstrand som hadde skutt Marius Folstad. Drapet førte ikke til noen endring i mølle-eierens disposisjoner. Streikebryterene fortsatte i arbeidet, også drapsmannen. I rettsaken senere ble han frikjent. Dette var også med å påvirke konflikten.

Men arbeiderne hadde et kampmiddel som virket særskilt godt mot den motstanderen man her hadde. Pienes mel ble boikottet over hele Trøndelag. Bedriften led store tap, som Arbeidsgiverforeningen måtte erstatte. Forsøk på å løse konflikten ved forhandlingsbordet strandet gang på gang.

Først 7. februar 1914ble konflikten løst. I Norsk Arbeidsmandsforbunds beretning fra 1914 blir konflikten gitt stor plass, og beretningen slår fast at ingen konflikt har fått tilsvarende oppmerksomhet. Men det er ikke streikens varighet eller selve konflikten som var årsaken til at den tiltrakk seg så mye oppmerksomhet. «

[d]en omfattet jo oprindelig ikke mer end ca. 30 mand og hvad varighet angik, har vi hat mer langarige streiker før – men det var den brutalitet hvormed den førtes fra arbeidsgivernes side. Denne brutalitet kuliminerte tilslut med at en av de leide streikebrytere myrdet en organisationens tillitsmænd med revoler.»

Arbeidsgiverforeningen koblet etterhvert to andre konflikter inn på Buvvika-konflikten og truet med lockout. Da svarte Landsorganisasjonen med å varsle sympatistreik, hvor opphør av arbeid ville ramme arbeidsgiverne hardere – «i alt omfattende 10 000 mand, der sammen med de lockoutede 45 000 […]»  Da fikk arbeidsgiverne betenkligheter og ble mer tilbøyelige til eftergivenhet. Da meklingsmannen gjenopptok forhandlingene 6. februar lyktes det å komme fram til en løsning av både Buvika-konflikten og de to andre pågående konfliktene.

I dag kl. 19.30 er det premiere på forestillingen. Men først ble det markering ved Marius Folstads grav.

Norsk Arbeidsmandsforbund har støttet forestillingen økonomisk.

Kilder:

Jørund Leraans beskrivelse av hendelsene på Skaunytt.no.
Norsk Arbeidsmandsforbunds beretning fra 1914.
Norsk Arbeidsmandsforbund gjennom 60 år bind II.