Avtalen

En tariffavtale er en avtale mellom ett fagforbund og en arbeidsgiverforening om lønn, arbeidstid, ferie og andre forhold som angår de ansattes rettigheter i arbeidsforholdet.

Det er alltid to parter i en tariffavtale. Det er arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Vanligvis blir avtalen inngått mellom to organisasjoner. Men også et fagforbund og en enkelt arbeidsgiver kan inngå avtale.

De fleste landsomfattende tariffavtalene i privat sektor er inngått mellom fagforbund tilknyttet LO på den ene sida og arbeidsgiverorganisasjoner tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon på den andre. Store grupper av LO-organiserte omfattes dessuten av avtaler der staten eller kommunene er arbeidsgiverparten. I disse avtalene er det arbeidsgiveravdelingen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet som er statens «arbeidsgiverorganisasjon» og KS som er kommunenes.

I tillegg er det inngått særskilt avtaleverk mellom LO og Spekter (arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med offentlig tilknytning) og mellom LO og Virke (tidligere HSH, arbeidsgiverorganisasjon for handels- og servicenæringen), samt LO og SAMFO (arbeidsgiverorganisasjon for kooperasjonsbedrifter).

 Oppsigelse

Hvor lang tid en tariffavtale skal gjelde, står i avtalen. Det vanligste er to år. Fristen for å si den opp, står også i avtalen. Hvis avtalen ikke blir sagt opp innen fristen, gjelder den videre i ett år av gangen. Oppsigelse av en avtale betyr at det må forhandles om ny avtale. Det er disse forhandlingene som kalles for tariffoppgjøret.

Forberedelse

Før partene kan gå til forhandlinger, gjør de sine forberedelser. For arbeidstakere som er tilsluttet LO-forbund blir opplegg og krav først diskutert i bedriftsklubber og fagforeninger, deretter i de respektive fagforbund og LO. Økonomer, jurister og spesielle utvalg foretar utredninger som danner grunnlag for videre diskusjoner. Deretter blir kravene satt opp og lagt fram for arbeidsgivermotparten.

Krav

Noen krav ved tariffrevisjonen gjelder alle avtaler. De kalles generelle krav. Det kan for eksempel dreie seg om lønnstillegg for alle grupper som omfattes av avtalene, om lavtlønnstillegg, kortere arbeidstid, og sosiale ordninger, som AFP (avtalefestet pensjon).

Fagforbundene har gjerne krav i tillegg til de generelle kravene. De blir kalt spesielle krav eller særkrav.

Det er LOs representantskap som fastsetter retningslinjene før tariffoppgjøret og forhandlingsmåten (samordnet eller forbundsvist oppgjør, eventuelt en kombinasjon).

Forhandlinger

En tariffrevisjon kan foregå på to forskjellige måter eller i kombinasjon:

  • Forbundsvise forhandlinger: De enkelte fagforbundene stiller selv alle krav innenfor rammen av representantskapets retningslinjer. Det blir forhandlet for hvert enkelt tariffområde, med bransjemotparten.
  • Samordnet oppgjør: Det blir ført felles forhandlinger mellom hovedorganisasjonene LO og NHO med mulighet for bransjevise, forbundsvise tilpasningsforhandlinger. I offentlig sektor er forhandlingene alltid samordnet.
  • Kombinerte oppgjør: Denne betegnelsen brukes når myndighetene medvirker direkte i oppgjøret f.eks. ved skattepolitiske tiltak e.l. som forutsetninger for oppgjøret.

 Plassoppsigelse

Hvis avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivernes tilbud er for stort, kommer det til brudd i forhandlingene. Partene mener at mulighetene for å komme fram til enighet er så små at det ikke har noen hensikt å fortsette forhandlingene. Et brudd i forhandlingene følges av en plassoppsigelse. En plassoppsigelse er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler, og er et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en bestemt dato, tidligst fra tariffavtalens utløp.

Meklingen

Riksmekleren skal varsles om plassoppsigelser. Hvis han/hun mener at en varslet streik vil skade allmenne interesser, skal han forby arbeidsstans inntil mekling har vært foretatt. Riksmekleren må i så fall legge ned forbud mot streik innen to dager etter at han fikk melding om brudd i forhandlingene. Ti dager etter at forbudet ble lagt ned, kan hver av partene i tarifforholdet kreve at meklingen avsluttes. Meklingen skal da avsluttes innen fire dager, uansett om Riksmekleren finner grunnlag for å sette fram noe meklingsforslag eller ikke. Ved mekling kan mekleren sette fram forslag til ny tariffavtale. Dette kalles et meklingsforslag, eller Riksmeklerens skisse.

Lønnsnemnda

Det hender at partene ikke blir enige ved mekling. De kan da bli enige om å la tvisten bli avgjort av frivillig lønnsnemnd. Hvis det ikke skjer, kan Stortinget vedta en særlov om at tvisten skal avgjøres av tvungen lønnsnemd. Lønnsnemnda er oppnevnt av regjeringa. Begge partene er med. Det vedtaket lønnsnemnda gir, er bindende for begge parter. Saken kan ikke bringes inn for andre organer etter at den har vært behandlet av tvungen lønnsnemnd.

Konflikten

Hvis partene ikke blir enige ved mekling, og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det åpen konflikt, altså arbeidsstans.

Begge partene i arbeidslivet har kampmidler til å presse motstanderne med. Arbeidstakerne kan streike. Det betyr at de legger ned arbeidet. Retten til å streike er en helt grunnleggende rett for de ansatte. Streiken er det mest virksomme kampmidlet som arbeidstakerne har overfor arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes sterkeste kampmiddel er retten til å stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout. Arbeidstakerne kan blokkere stillingene innen bedrifter hvor det er streik, altså oppfordre folk til ikke å søke arbeid ved disse bedriftene. Arbeidsgiverne kan også bruke blokadevåpenet, ved å nekte ansettelse av streikende arbeidstakere fra andre bedrifter. Arbeidstakerne kan boikotte en bedrift ved å nekte å være med på å levere varer til bedriften. Disse kampmidlene har ikke vært brukt så ofte i Norge, men det er av vesentlig betydning for den frie forhandlingsretten i arbeidslivet at de er tillatt og kan komme til å bli brukt.

Vanligvis ender en konflikt opp med at Riksmekleren innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten. Vedtak om lønnsnemd kan også bli truffet etter at konflikt har pågått en tid.

 Avstemning – ny tariffavtale

En ny tariffavtale kan komme i stand på tre måter:

  • Partene kan komme fram til enighet under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til avstemming blant medlemmene av de organisasjonene som har forhandlet. Blir forslaget vedtatt, begynner den nye avtalen å gjelde fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling.
  • Hvis forhandlingene er gått til mekling, kan Riksmekleren fremsette forslag. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det ut til avstemming. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt eller partene kan prøve ny mekling. Avstemmingen foregår samlet i samordnede oppgjør. I forbundsvise oppgjør foretas separat avstemming for de enkelte overenskomster.
  • En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet av tariffavtalen. Et slikt vedtak kan det ikke holdes avstemming om. Det er endelig og kan ikke overprøves.